I dag sendte Tone melding om at Max hadde reist til dei evige runderingsløyper. Ei vanskeleg avgjersle for familien og ein trist melding til alle som var blitt glad i den brunprikka dalmatineren.
Max trefte eg på atferdstreninga til Siddis hundeskole. Det er her vi er/ har vore/ kjem - vi som har fått utfordringa å lære ekstra mykje om hund og det litt fort ......
Tone hadde lyst til å bli med å trene rundering. Og det var midt i blinken for Max. Bittelitt sosialiseringstrening så forstod han poenget og sette i gang. Neste gong han kom, stod han og trippa av iver etter å setje i gang. Målbevist runderte han frå figurant til figurant. Her måtte det bare trenast apportering i heimen for denne hunden lærte fort var beskjeden vi gav Tone.
Takk for den fryden du viste oss, Max. Du var den fødte brukshund!
Og til Tone: Vi håper å sjå deg på brukshundtrening med ein ny firbeint om ei stund.
Huff! så trist at vi ikke får se Max på rundering mer. Han hadde jo en progresjonskurve som var helt ENORM!!!Hilsen Anne og Thelma
SvarSlett