søndag 1. august 2010

Lilholms Alpha Alope, til dagleg Krøllalpha/ Alpha

Det siste året har vi diskutert Alpha og helsa hennar fleire gonger. Hoftene hennar var ikkje verdas beste, HD grad E, men i fleire år har det ikkje sett ut til å bry henne mykje. Dette siste året har ho litt for ofte villa gå kort tur (og då er det snakk om kort tur). Dyrlegen fann kreft på henne. Men så var det denne livsglade hunden som struttar av glede når du møter henne, hopper som ein unghund av fryd osb. Ikkje lett å avgjere ka ein skal gjere.

Men no i sommar, den 30.juni, tok Berit (som har hatt hovudansvar for henne dei siste åra) dei tunge stega til veterinæren. Så no har ei skikkeleg sjarmerande krølledama reist til hundehimmelen. Krøllalpha var fødd 24.03.01, altså blei ho 9 år.

---

Alpha kom inn i verda mi 2.april 2004. Då var ho 3 år. Eg hadde så mange planar, men fann ikkje miljø å vere aktiv i. Jo fann turområder, men eg ville trene. Sjekka Retrieverklubben, men der skulle ein anten vere kvelp eller ha ein del erfaring. Og Alpha og eg var nye i lag. Det var ein nedtur.

På hausten dette året skulle Alpha bu hjå eigaren sin. Ho skulle til Danmark for å vise kor vakker ho var. Frå før av var ho både NUCH og SUCH så det var dette som mangla for å bli nordisk skjønnhet :). Der nede fekk hundane ein augesjukdom. Altså skulle dei haldast borte frå andre hundar. Eigar ville då ha Alpha heime hjå seg. Og der var ho til uti november. Endeleg fekk eg hente henne. Då viste det seg at ho hadde latt seg sjarmere av ein ung cheasapeake bay retriever som òg budde der.
I jula gjekk ho der og vralta...
21.januar 2005 fekk ho 17 kvelpar. Og ein av dei var altså Ekko. Svak som eg var, tykte eg det kunne vore kjekt for Alpha å få med seg ein av kvelpane heim... Der skaffa eg meg litt av eit arbeid!

Etter eit år med latter, gråt og fortviling, tok storesøster Berit på seg å ha Alpha hjå seg. Eg fekk konsentrert meg om Ekko. Av og til har eg tenkt på koss livet ville vore om ikkje Alpha hadde reist til eigaren den gongen...
Eit er i alle fall sikkert: eg hadde neppe møtt den flotte treningsgjengen eg møtte gjennom Siddis hundeskole og bruksgruppa i retrieverklubben.

2 kommentarer:

Elisabeth sa...

Vil i fred Alpha. Eg har ikkje truffe deg så månge gånger, men allikevel har du gitt meg så utrolig mye. Uten deg hadde eg kansje aldri møtt både Aud Venke eller Ekko. Tusen takk for det :-)

Gro sa...

Det var nok en riktig avgjørelse.
Nå løper Alpha rundt omkring i hundehimmelen og koser seg der. Hun må ha vært en supermamma, tenk å få 17 valper da...... det er ikke lite.