søndag 4. august 2013

Asfaltspor? Tullar du?

No er det august og tid for trening...

På måndag avtalte Silje, Lise og eg trening på laurdag. Spor av ulike slag. Laurdagen kom med styrtregn, torden og lyn. I staden for sportrening, trente Ekko på skuggeleiken. Målet var å gå tettast inntil matmor heile tida. Han blei ganske god.

Ny sporavtale kl 10 i dag. Området rundt OD.
Spor 1: Asfalt: Baconost under skoa. Og avstanden var like lang som det er mellom to lyktestolpar.
Ekko tenke jippi, vi skal ut og ha det gøy.
Ivrig bort til sporet. Snuste på starten og lurte etterpå om vi heller skulle hoppe på den murkolossen som stod der. Eller springe inn mellom nokre søyler lenger borte.
Eg prøvde å få fokuset hans ned på sporet, men det var totalt uinteressant. Viss eg absolutt skulle spore, kunne han visst godt gå med nasen nedi bakken litt lenger borte.

Gjekk rett over på spor 2.
Spor 2:  Asfalt. To karbonadebitar i starten. Resten baconost skrapt ned i asfalten med skoa. Like langt som spor 1.
Framleis like lukkeleg. Full fart mot sporet (og hekken i nærleiken). Åt dei to karbonadebitane. Snuste 30 cm fram,  svingte mot hekken og snuste full fart nedover den.

Altså to totalt mislukka asfaltspor. Ekko ser ut som om dette er heilt uinteressant.

Spor 3: Gras, grus, skogsbotn. Fleire kryssingar av ukjente folk og hundar (+kanin)
Dette sporet låg kanskje 30 minutt?. Starta på gras. Vips var sporhunden slik eg kjenner han. Nasen ned. Skjønte fort om han kom utanfor sporet. Retta seg opp. Kryssa grus fint. Blei litt forstyrra av ferske hundespor, men kom seg innpå igjen. Eit lite stykke der grus og gras var blanda. Gjekk fint. Så kom vi til ein grusveg. Her gjekk han automatisk i graset som var nærmast der eg hadde gått. Lot seg fort avlede av andre interessante lukter. Men ved påminning var han inne på sporet igjen. Visste akkurat kor eg hadde slutta å gå på grus og hamna i skogen. Her jobba han bra og fann slutten (tennisball).

Eg har tenkt litt på det lengste grusstrekket. Det kan vere at sekundærferten min låg i graset. Det begynte å blåse medan eg gjekk det.

Dette siste sporet var sånn vi-koser-oss-begge-spor. Eg ser at han godt kan arbeide meir med å vere nøye, men ser òg at han er påkobla om nasen er høgare enn eg vil ha den.

Området vi trente i i dag, blei fort fullt av menneskespor av ukjente. så der må vi kanskje starte tidlegare enn 10.

Eg må finne ein nøkkel til å gjere asfalten like interessant som skogen. Tenke.. tenke.

Vi prøver igjen på måndag.

1 kommentar:

Lise sa...

Du skal få en baconskive av meg i morgen. Nylonstrømpe får du ta med selv. Det kan være det kan være noe. Da er det mere fært jevnt i sporet. Hvis det hjelper, må du jo bare belønne kjapt. Ellers kan det jo gjerne være lurt å kjøre litt grusspor for å få hardt underlag, men likevel litt mere lukt i sporet.