søndag 20. juli 2008

Burleiken

Nå er vi i gang med å trene. Det er utfordrande for oss begge. Eg begynte med klossen og i går kom vi så langt at han står med begge beina på klossen og flytter seg med bakbeina. Men førebels flyttar han frå meg. Det er jo ikkje akkurat planen. Må høyre med andre korleis dei fekk det til.

I dag starta vi med det eg grudde meg til. Ekko og burleiken. Ekko liker ikkje buret. Eg hadde bestemt meg at eg skulle trene i stova. Der er det trygt og ganske så kjedeleg.

Buret blei sett opp og eg la eit teppe inne. Opna døra og stilte meg til å vente. Ekko kom på plass, han sett seg, han snuste rundt buret. Men inni, nei takk. Han blei sint. Bjeffa og gjekk eit par rundar før han såvidt stakk snuten inn. Kasta premien inni buret. Han drog i teppet slik at godbiten kom nære utgangsdøra. Fleire forsøk med ein labb inn og ein godbit kasta inn i buret. Kasta eg den for langt, blei han skikkeleg frustrert. Til slutt fekk han ikkje godbit for labben to cm innanfor. Då var det ein som blei frustrert. Han hoppa på meg, han gjødde, han peip, han tilbaud alle kunstar han kunne, han sprang ut på terrassen. Mest av alt hoppa han på meg og gjødde. Til slutt tok han teppet ut av buret, rista det og la seg på det. No ville ikkje han meir.

Eg greidde å stålsette meg. Stod og stod. Peika i blant på buret når han blei for frustrert over at ingenting skjedde. Til slutt kasta eg ein pølsebit inn i buret. Etter nokre rundar, sprang han fort inn og fort ut. Klikka medan han var inni og han fekk mange godbitar då han kom ut. No tok han teikninga. Fort inn og fort ut. Rakk ikkje å gje godbitane medan han var i ro inni, men tenkte at han i alle fall får bli trygg på at døra ikkje går igjen. Det er panikken hans.

Etter mange kjappe inn og ut igjen, fekk han ikkje godbit. Eg sette meg på huk og viste at eg gav godbit inne i buret. Og jammen stoppa han inni buret. Først var det halvveis sitt, etter kvart kom det ligg. Som de ser av biletet, er buret i minste laget. Han må arbeide for å få heile seg innanfor. Men det går. Undervegs hadde eg sagt "i buret" kvar gong han var på veg inn.

Nå er vi komne til at eg kan seie "I buret" og han spring inn. Han ligg til eg seier "fri". Trener på at han då skal kome direkte til meg. Ingen av kommandoane er sikre enno, men han har forstått teikninga.

Eg må innrømme at dette gjekk fortare enn eg hadde frykta. Nå må eg bare skaffe meg eit bur som det er plass til heile han i.

Vi har etter at dette begynte å fungere, trent korte økter med "i buret", "fri", på klossen og leik. Veldig kjekt.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Så flinke dere er! Er enig med deg at det går fort. Punky løper inn uten kommando og det er ikke så bra men da får hun ikke belønning. Skal si dere har kommet langt og at du klarer å stålsette deg. Kan vi ikke trene snart? jeg er helt syk:)

Gro sa...

Heia. Så flinke dokker e!!! Det er jammen ikke lett å være så tolmodig.... Men det lønner seg tydeligvis. Jeg har ikke bur til Maja utenom det i bilen da, og jeg orker ikke bære det inn og ut hele veien. Får prøve å spare til et.... Hadde vært veldig greit å ha det på treningene i stedet for buret i bilen. Nå drar jeg til Tjørn i morgen for en uke, men etter det tror jeg at jeg blir hjemme. Hvis det ikke blir tur inn til Helgøy igjen da. Kommer an på hva ungene vil, og været. Gir lyd fra meg hvis jeg er hjemme, så kan vi kanskje få trent litt. Ha det riktig bra og lykke til med videre trening.

Anonym sa...

Godt jobba Aud Venke. Du va nok godt fornøyd når du endelig fekk det te kan eg tenka meg ja :-)

Må sei det at det ser ut som om Ekko hadde hatt lyst på et litt større bur ja. Akkurat som om han ikkje såg heilt komfortabel ut. :-)