Eg bare undrast...

Eg har vist til boka "Kontakt -samspillet mellom deg og hunden din" nokre gonger no. Det er mykje bra i denne boka. Særleg i første delen der ho er opptatt av kontakten.
I innleiinga står det:
"Naturligvis finnes det ulike veier å gå for at hunden skal bli lydig. Hvilke metoder du velger er ofte avhengig av hvilke vurderinger du gjør. Det er de som mener at dominans skal være grunnlaget for vårt forhold til hunden. Hunden skal underkaste seg vår vilje. Selv mener jeg vi kommer mye lenger ved å ta utgangspunkt i hundens spontane ønske om å ta kontakt med meg.
Kontakt med hunden åpner for kommunikasjon og legger dermed grunnlaget for videre innlæring. For å bygge opp det forholdet jeg vil ha, lærer jeg hundene mine et enkelt prinsipp: Jeg belønner hundens eget initiativ til kontakt. Det er samspill der begge får gi, og der begge er vinnere. Jeg lærer meg å lese og forstå hundens signaler og får en hund som adlyder emd glede. hunden lærer seg å bli oppmerkom og lydig og få ret liv med større frihet"

Vidare framover står det mykje om alt det som er bra med positiv fokusering, om korleis mas og kjefting blir negativ. Eg las og syns mykje var logisk. Men så begynte ho å fylle Zaloflasker med vatn og hadde eigen nei-trening. Kvifor måtte ho det? Kvifor ikkje følge sine eigne tankar lengre?
"..... Vann er ofte en utmerket korrigering fordi det har akkurat den overraskende virkningen som det er vanskelig å frembringe på noen annen måte. Fyll en Zaloflaske med vann i stedet for såpe, eller ta en kopp vann, og sprut/hell raskt ver hodet på hunden. Dette har en umiddelbar virkning på uønskede jaktleker.
En viktig grunnregel er: Jo høyere aktivitet og intensitet hos hunden, desto roligere signaler fra deg. Når du skal korrigere hunden, ikke se på den - forsøk å være stille og rolig. Hvis du korrigerer hunden din på en annen måte, så husk å gjøre det like kjapt som om du skulle ha
brukt vann. Hunden skal koble straffen til selve handlingen og helst ikke rekke å forstå at den kommer fra deg. Korrigeringen er effektiv fordi den er lynrask og kommer uten forvarsel." (s 90)
Lenger ute er det òg eigne avsnitt om "nei-trening" og rykking i bandet, men dei har eg ikkje lese så nøye enno så dei får stå der i fred ei stund til.

Når vi snakkar om læring og hundar, blir det ofte snakka om to læringsformer:
-klassisk læring (betinging) og operant læring (betinging).Skikkeleg forkorta kan vi seie at klassisk læring er assosiasjonslæring. Det vil seie at kvar gong hunden din blir utsatt for noko positivt eller negativt av betydning, vil dette assosierast med miljøet/ deler av miljøet hunden er i.

Skal vi snakke om innlæring av atferder, øvingar og kommandoar, er det operant læring/betinging som gjeld. Den amerikanske psykologen B.F.Skinner sette opp fire mulegheiter for læring (eller operantar). Det var to typar forsterkarar som blir brukt til å auke ein atferd i frekvens og to typar straff som blir brukt til å redusere atferden i frekvens.
Dvs:
forsterking - atferden blir meir sannsynleg
straff - atferden blir mindre sannsynleg

Litt skjematisk:

Positiv forsterking og positiv straff går ikkje saman. Dvs det blir godbit eller leik om du gjer rett og klyp i øyra/ kjeft om det blir gale. Det vil vere den eine av desse som verkar. Er premien større enn straffa, verkar kanskje positiv forsterking, men ofte verkar straffa sterkast. Dvs hunden jobbar for å unngå straff, ikkje for å få godbiten.

Arbeider du med positiv forsterking (dvs godbit ol ved rett) , er det å ikkje gje godbiten signal på at feil atferd er utførd ( negativ straff, dvs noko er tatt bort (minus=negativt)).

Eller du arbeider med negativ forsterking (dvs fråver av straff/ korrigering ved rett utført atferd) og positiv straff (dvs påført ubehag ved feil utført atferd).

Så var det då om vatn frå oven, rykking i bandet og liknande er det eine eller det andre.....

Eg sender tankane ut til vidare innspel og reknar med at eg får litt respons på neste trening ;-)