Max - takk for iveren din.

I dag sendte Tone melding om at Max hadde reist til dei evige runderingsløyper. Ei vanskeleg avgjersle for familien og ein trist melding til alle som var blitt glad i den brunprikka dalmatineren.

Max trefte eg på atferdstreninga til Siddis hundeskole. Det er her vi er/ har vore/ kjem - vi som har fått utfordringa å lære ekstra mykje om hund og det litt fort ......

Tone hadde lyst til å bli med å trene rundering. Og det var midt i blinken for Max. Bittelitt sosialiseringstrening så forstod han poenget og sette i gang. Neste gong han kom, stod han og trippa av iver etter å setje i gang. Målbevist runderte han frå figurant til figurant. Her måtte det bare trenast apportering i heimen for denne hunden lærte fort var beskjeden vi gav Tone.

Takk for den fryden du viste oss, Max. Du var den fødte brukshund!

Og til Tone: Vi håper å sjå deg på brukshundtrening med ein ny firbeint om ei stund.