
tirsdag 5. mai 2009
Endeleg ei bok om rundering!

onsdag 15. april 2009
Sporkurs og bøker
I kveld har vi hatt teorien på sporkurset vi skal ha brukskomiteen. Det var veldig kjekt. Gro og eg hadde det saman. Gler meg til å ha praksistimar saman med denne flotte gjengen med unge retrieverar. Bruksarbeid er topp!
Det fins to gode bøker om spor. Og mange artiklar som de finn i margen min... Men altså bøkene:
Den første boka er norsk og er skriven av ein erfaren minehundtrenar, Anne-Lill Kvam: "Nesearbeid for hund". Denne opplever eg som ei svært praktisk bok i nasearbeid. Rett på sak og det er bare å setje i gang! Her er gode forslag til deg som vil lære hunden å bruke nasen.
Den andre boka er svensk. "Nosarbete - en bok om spor og uppletande". Marai Hagström er forfattaren. Enkel og grei forklaring på korleis du kan jobbe med spor. Boka har gode illustrasjonar.
Begge bøkene gjev gode praktiske forslag.
Trykk på boka (biletet) og du kjem rett til bokomtale og bestilling :-)
fredag 14. november 2008
Bodfäldt igjen
Eg har hatt fleire frustrasjonar og spørsmålsteikn i hovudet når ho skriv om korrigering. Mykje av det minner om kvelpekurset eg gjekk på i retrieverklubben. Og eg fekk ikkje meirsmak av det. Før eg kjem tilbake til alt det kjekke som står i boka, må eg bare ha ut av meg litt frustrasjon:
Forfattaren er tydeleg på at skal ein korrigere på den måten ho skildrar, er timingen svært viktig for elles kan det føre til avstand mellom deg og hunden. Men det er jo det som er det vanskelege for den vanlege hundeeigar. Dei små sekunda som du er for sein i timingen.... For det er vi stort sett alltid. At vatnet ikkje kjem frå deg, ja det poenget trur eg hunden stort sett bare bit på ein gong. Du har flaks om du er så kjapp to gonger. Vatn som positiv straff bruker ho fleire gonger som eit tips i korrigering. Eit anna er å sparke småstein i baken på hunden (s 139) under innlæringa av "nei"
"Hvis du skal benytte deg av en sosial korrigering, bør du passe på at avstanden til hunden ikke er for stor. Du kan prøve å gå stille bort til den og fort og lett lugge den i pelsen samtidig som du sier "nei". Tren i en rolig og planlagt situasjon. Det er overraskelsen og ikke din fysiske styrke som gjør korrigeringen effektiv........" (s138)
Eg oppfattar at grunnen til at ho bruker tid på korrigering, er at dei fleste av oss ikkje er så flinke at vi kan trene opp hunden utan korrigeringar. Det er sant, men vi er jo òg altfor treige i reaksjonane slik at den formen for korrigering ho nemner, fort fører til avstand mellom hund og eigar. Boka er frå 2003 og eg reknar med at det har vore ei utvikling hjå Bodfält etter det. Kanskje eg bør lese litt i bloggen hennar?
Men no over til kvifor boka opptek meg og kvifor eg syns at boka bør lesast:
Starten har eg sagt ein del om i ein tidlegare blogg. Kjempebra om kontakt og samspel. (Unnateke at eg syns ho er uklar når ho forklarar negativ forsterking og positiv straff).
Innlæring av innkalling, stå, sitt og ligg er spennande. Denne delen skal eg lese om att for å bruke dei gode tipsa.
Spesielt likte eg delen om å lære stå i alle situasjonar. Det blir så statisk slik eg driv på, så no skal eg teste ut ein meir aktiv måte å få dette til på. Tipsa rundt båndtrening og gå fint på sida utan at det må vere konkurranselydnad, er òg kjekke å få med seg. Så altså: Her var det mykje positivt å lære.
onsdag 5. november 2008
TV kanal for oss treningsglade hundefolk!
Har alt begynt å suge til meg litt læring om feltsøk.....
tirsdag 4. november 2008
Eg bare undrast...
I innleiinga står det:
"Naturligvis finnes det ulike veier å gå for at hunden skal bli lydig. Hvilke metoder du velger er ofte avhengig av hvilke vurderinger du gjør. Det er de som mener at dominans skal være grunnlaget for vårt forhold til hunden. Hunden skal underkaste seg vår vilje. Selv mener jeg vi kommer mye lenger ved å ta utgangspunkt i hundens spontane ønske om å ta kontakt med meg.
Kontakt med hunden åpner for kommunikasjon og legger dermed grunnlaget for videre innlæring. For å bygge opp det forholdet jeg vil ha, lærer jeg hundene mine et enkelt prinsipp: Jeg belønner hundens eget initiativ til kontakt. Det er samspill der begge får gi, og der begge er vinnere. Jeg lærer meg å lese og forstå hundens signaler og får en hund som adlyder emd glede. hunden lærer seg å bli oppmerkom og lydig og få ret liv med større frihet"
Vidare framover står det mykje om alt det som er bra med positiv fokusering, om korleis mas og kjefting blir negativ. Eg las og syns mykje var logisk. Men så begynte ho å fylle Zaloflasker med vatn og hadde eigen nei-trening. Kvifor måtte ho det? Kvifor ikkje følge sine eigne tankar lengre?
"..... Vann er ofte en utmerket korrigering fordi det har akkurat den overraskende virkningen som det er vanskelig å frembringe på noen annen måte. Fyll en Zaloflaske med vann i stedet for såpe, eller ta en kopp vann, og sprut/hell raskt ver hodet på hunden. Dette har en umiddelbar virkning på uønskede jaktleker.
En viktig grunnregel er: Jo høyere aktivitet og intensitet hos hunden, desto roligere signaler fra deg. Når du skal korrigere hunden, ikke se på den - forsøk å være stille og rolig. Hvis du korrigerer hunden din på en annen måte, så husk å gjøre det like kjapt som om du skulle ha
brukt vann. Hunden skal koble straffen til selve handlingen og helst ikke rekke å forstå at den kommer fra deg. Korrigeringen er effektiv fordi den er lynrask og kommer uten forvarsel." (s 90)
Lenger ute er det òg eigne avsnitt om "nei-trening" og rykking i bandet, men dei har eg ikkje lese så nøye enno så dei får stå der i fred ei stund til.
Når vi snakkar om læring og hundar, blir det ofte snakka om to læringsformer:
-klassisk læring (betinging) og operant læring (betinging).Skikkeleg forkorta kan vi seie at klassisk læring er assosiasjonslæring. Det vil seie at kvar gong hunden din blir utsatt for noko positivt eller negativt av betydning, vil dette assosierast med miljøet/ deler av miljøet hunden er i.
Skal vi snakke om innlæring av atferder, øvingar og kommandoar, er det operant læring/betinging som gjeld. Den amerikanske psykologen B.F.Skinner sette opp fire mulegheiter for læring (eller operantar). Det var to typar forsterkarar som blir brukt til å auke ein atferd i frekvens og to typar straff som blir brukt til å redusere atferden i frekvens.
Dvs:
forsterking - atferden blir meir sannsynleg
straff - atferden blir mindre sannsynleg
Litt skjematisk:
Positiv forsterking og positiv straff går ikkje saman. Dvs det blir godbit eller leik om du gjer rett og klyp i øyra/ kjeft om det blir gale. Det vil vere den eine av desse som verkar. Er premien større enn straffa, verkar kanskje positiv forsterking, men ofte verkar straffa sterkast. Dvs hunden jobbar for å unngå straff, ikkje for å få godbiten.Arbeider du med positiv forsterking (dvs godbit ol ved rett) , er det å ikkje gje godbiten signal på at feil atferd er utførd ( negativ straff, dvs noko er tatt bort (minus=negativt)).
Eller du arbeider med negativ forsterking (dvs fråver av straff/ korrigering ved rett utført atferd) og positiv straff (dvs påført ubehag ved feil utført atferd).
Så var det då om vatn frå oven, rykking i bandet og liknande er det eine eller det andre.....
Eg sender tankane ut til vidare innspel og reknar med at eg får litt respons på neste trening ;-)
søndag 2. november 2008
Nå går det mot slutten på instruktørkurset.
Læring er jo i sterkt fokus under kurset. Kvifor vel Siddis hundeskole den læringsmodellen, 100% positiv trening? Eg trur ikkje mange er så gjennomførte som dei når det gjeld å fokusere positivt. Den boka eg har sitert frå i det siste, "Kontakt -samspill mellom deg og hunden din" greier ikkje å gjennomføre dette heilt. Der står det mykje bra, men ho bruker positiv straff òg. Skal skrive meir om det ein annan gong. Eg er imponert over kor gjennomtenkt Arne er i dette.
Medan eg sit og skriv, ser eg på reprise av TV-vest sitt program "Sidesprang". Dei intervjuer trenaren til kvinnelandslaget i fotball. Sitat etter hukommelsen: " Det er stor forskjell i å trene kvinner og menn. Menn kan ein kjefte og skjelle ut og på mange går det inn det eine øyra og ut det andre. Kvinnene vil ha kritikk som bygg på fakta og det må vere ispedd ros"..... Ja, ja, det er i alle fall godt at han har funne ut at ros må til for å få kvinner til å funke. Hunden min vil nok funka betre med Marit Breivik (trenar for kvinnelandslaget i håndball gjennom mange år) som trenar enn Bjarne Berntsen er eg redd.... Ikkje rart mannlege fotballspelarar må ha høg løn. Dei skal yte sjøl om dei bare får høyre at dei ikkje duger ;-)
I kveld har vi vore ute og kjent på den klare, fine lufta. Gjekk til gravlunden. Her var det mange som hadde tenkt på at det var helgemessesundag så det var lys overalt. Nydeleg! Kanskje det er plusset med alt styret om Halloween - at folk blir merksam på at dette er sundagen der våre døde blir minna?
Litt hopp og sprett i denne bloggen, men dette var det som hovudet var fullt av i kveld.
søndag 26. oktober 2008
TPT -tenk, planlegg, tren
Så for å gje meg litt betre samvit og litt start på å tenke litt på leksene, kjem det her litt meir frå Eva Bodfäldt ("Kontakt- samspillet mellom deg og hunden din"):
"Som med alt annet får du et bedre resultat hvis du planlegger treningen. En effektiv måte er TPT - tenk, planlegg, tren.Tenk: Hvordan vil jeg at det ferdige resultat skal se ut? Hvilken målsetning har jeg? Skal innkallingen av hunden for eksempel "bare" fungere til hverdags, eller skal den også gjelde i konkurranser?
Planlegg: Hvordan skal jeg legge opp treningen? Hvilke belønninger er best i akkurat denne situasjonen? Akkurat hva skal jeg trene på? I hvilket miljø skal vi begynne?
Tren: Sett i gang og tren - og hold deg til planen.
(---)
Tenk deg at du trener på at hunden skal komme raskt når du roper. Du forsterker farten ved hjelp av en klikker, og samtidig gjør du en armbevegelse for å ta frem ballen som du har tenkt å belønne hunden med. Hvilke konsekvenser får dette?
Du risikerer at hunden kobler klikket med armbevegelsen din, og ikke med sin egen fart. Ubevisst lærer du hunden å bli mer oppmerksom på armen din - i stedet for å løpe fort. Du tror du trener på innkalling, mens hunden i stedet lærer seg å bli mer oppmerksom på ditt kroppsspråk. Resultatet kan bli at hunden løper langsommere ettersom den passer mer på om du har tenkt å bevege armen.
Uansett om du går, løper eller står stille, er det viktig at du ikke forandrer kroppsspråket i det sekundet du klikker. Først når hunden har hørt klikket, forandrer du stilling og gir belønning.
Shaping
Shaping er trinnvis å forme en ønsket atferd hos hunden. Ved å forsterke små responsar i riktig retning, og overse de som er uønskede, skjer det en gradvis utvikling mot den endelige atferden.
Det er vanskelig å si hvem som trener hvem når vi arbeider med shaping. Hunden viser atferd, og jeg forsterker responser i riktig retning.
(----)
Noen av de mest effektive læringsprosessene inntreffer når hunden får anledning til å tenke selv. Med shaping får hunden aktivt prøve seg frem for å finne ut hvilken atferd som blir forsterket. Til å begynne med kan det være vanskelig, ettersom mange hunder ikke har noen erfaring i å få ta eget initiativ i en læresituasjon, men er vant til at vi hele tiden viser dem hva vi vil. "
Men no må eg vel setje meg ned og skrive noko glubt om kvifor straff (positiv straff) og belønning (positiv forsterkning) ikkje fungerar saman. Det er lange debattar om det i Canis, og det verkar jo som om det er ganske mykje rot i omgrepa. Ja, ja. Eg har jo fasiten så ka bryr eg meg om debatten ;-). For dei som er litt forvirra over omgrepet positiv i forhold til straff så betyr ordet positiv å tilføre noko. Og då betyr altså negativ å fjerne noko. Vil de ha meir teori om det, får de melde frå..... Lettaste veg er å gå til den nye boka til Arne. Reknar med at den har med seg litt om saka.
fredag 24. oktober 2008
Hageslange- leverpostei 1-0
Kari (Figlia og Dea), Torhild (Era), Silje (Pia) og Ekko og eg var på retrieverklubben sitt område og trente feltsøk i dag.
Ekko var først ut. Eg la ut ein plastapport, ein dummi og ei leike. Han sprang flott ut og henta inn i tur og orden. Kattemat var visst kjempegod belønning.
Sidan han førebels ikkje har god utgangsstilling, brukar eg ikkje det.
2.økt fungerte like bra. Han greie å sitje i ro medan eg går ut og legg frå meg gjenstandane.
Hm. Trur eg skal teste hageslange mot kattemat og sjå om slangen utkonkurrerer den òg....
"Agilitybanen" var kjempekjekk som alltid. Hundane storkoste seg og vi peste bak...
Vi hadde jo òg matpause. Torhild greidde å overbevise Kari om at ho hadde tatt skoleboller og berlinerboller direkte ut av omnen før ho drog heimanfrå. Ei solid husmor! (At vi har ein solid bakar i nærmiljøet, sa ho ingenting om...).
Her litt film av feltsøk. Først Pia:
så Dea:
og til slutt Era:
Og heilt til slutt, men kjempeviktig: Canis reklamerer no for "100% positiv hverdagslydighet" av Arne(Siddis hundeskole). Årets julepresang til hundefolk!
onsdag 22. oktober 2008
Kontaktkontrakten
Har ikkje kome så langt, men her er eit utdrag frå dei sidene eg grublar litt over akkurat no:
"For å bygge opp kontakt og oppmerksomhet lærer jeg hundene mine at det lønner seg å være lydhør. Når hunden ser på meg, skjer det noe positivt. Jeg belønner hundens eget initiativ til kontakt; det skal være verdifullt for den dersom hunden min kikker på meg eller nærmer seg meg uten at jeg trenger å si noe først. Uansett om jeg går på tur med hunden eller trener konkurranselydighet, er grunnprinsippet for oppmerksomhet alltid det samme - hunden skal henvende seg aktivt til meg for å få leke eller en arbeidsoppgave.
Når du begynner å trene med kontaktkontrakten, spiller det ikke så stor rolle om ikke hunden gjør noe annet enn å se på deg eller nærme seg deg, spontant og uten signal. Belønningen for den kontakten kan og skal varieres. (...)
Grunnlaget for kontaktkontrakten er din egen fantasi og engasjementet ditt. Du må forsterke og belønne ønsket atferd, ellers kommer hunden aldri til å øke antall kontakter. Det viktigste er variasjonen, at du ikke belønner på samme måte, men har forskjellige måter å belønne hunden på. Jeg pleier å gi mine kursdeltakere som oppgave å belønne hunden på ti forskjellige måter uten å ty til godbiter - noe som skaper en viss frustrasjon når de kjenner at fantasien svikter.
(..............)
Det er hunden din som skal søke kontakt med deg og ikke omvendt. Hvis du under treningen må hoppe og sprette for at hunden overhodet skal bli aktiv, kommer den aldri mer enn for korte øyeblikk til å oppfatte rosen din riktig. Derfor må du forsøke å finne ut hva som får hunden til spontant å ville ta kontakt med deg."
Greier du å tenkjer ut ti forskjellige måtar å belønne på, utan å bruke godbitar?
----
Elles så har vi hatt ei travel helg med instruktørkurs. Christin har undervist i klikkartrening, Arne i konkurransetrening og vi har prøvd på begge deler. Ikkje enkelt. Men eg fekk meg ei overrasking. Ekko viste at han hadde forstått all treninga på klossen. Han rygga fint inntil meg då eg skulle starte lineføring (og det utan at eg hadde gitt han signal på at han stod skeivt). Dette gjorde han fleire gonger. Kjempebra!
fredag 13. juni 2008
Topp 10 om ekte hundar
Jean Donaldson, forfattaren av boka, startar med å undre seg over all kunnskapen der fins om hund og måten hunden lærer på, og kor lite av det som blir brukt. Vi bruker teoriar som aldri har vore riktige og som forskarar for lengst har avskrive. Til dømes trua på at hunden gjer det for deg og at du må vise tydeleg leiarskap. Forskning viser at hunden er ein reinspikka egoist, den gjer det som er nyttig/smart for den. Og eg som trudde eg hadde den "engelen" i heimen...
Her er topp 10 om det vi VEIT om ekte hundar (direkte sitat frå boka):
- Alt er bare tyggeleker for dem (de mangler forståelse for gjenstander)
- Umoralsk (det finnes ikke rett eller galt, bare trygt eller farlig)
- Egennyttige (intet ønske om å glede)
- Valnøtthjerner (dvs hjerner, små av størrelse og mindre kompliserte i oppbygning, som lærer gjennom operant og klassisk betinging
- Rovdyr (søk, jag, bit, riv i stykker og tygg er atferder som er genetisk betinget)
- Meget sosiale (knytter seg lett til andre og takler isolasjon dårlig)
- Avgrenset sosialiseringsperiode (slåss eller rømmer når de blir utsatt for sosial stimulus i en kategori de ikke har blitt sosialisert overfor)
- Opportunistiske åtselsdyr (om det er spisbart og innen rekkevidde må det spises NÅ)
- Løser konflikter gjennom ritualisert aggresjon (skriver aldri brev til redaktøren, saksøker aldri)
- Har et meget godt utviklet lukteorgan.
Så dyret som ligg på golvet ved føtene mine, planlegg ingen heltedåd. Den bare er eigennyttig - den søv. Og ikkje er den oppteken av om eg er leiar eller ei, heller. Ja, ja, men eg regjerer i alle fall over den gode maten ;-). Noe må eg jo ha.
onsdag 2. april 2008
Litt lett hundelitteratur for tobeinte
Her filosoferer han over norske heilage sauer, den utbreidde allergien, drosjesjåførar, hundehørsel, båndtvang osv. Innimellom kommer det korte kapittel med litt faktakunnskap.
Nokre små sitat frå boka:
- Man kan ikke være helt det samme mennesket med og uten hund. Det blir bare rot.
- Hunder har bare to modus når det gjelder å bære nag: Enten har de glemt alle uoverenskomster i løpet av et par minutter, eller så syns de, for all framtid, at motparten må dø
- Hva i all verden er vitsen med å heve stemmen til en hund som kan høre raslingen av en pose med tørrfôr på seksti kilometers avstand?
- Her er en måte å løse tiggeproblemet på: Ta hunden inn i et annet rom. Et lite midretall hunder vil ta det ille opp. Flertallet vil tenke: "Jøss. Nytt rom, gitt!"
- Små barn og valper gjør seg på bilder. Men ellers er ikke kombinasjonen så god som man skulle tro
- Kombinasjonen hundevalper og tenåringsgutter i flokk er heller ikke helt ideell. Tenåringsgutter er fostre med kroppshår, men ligner også akkurat på små valper, på stadig og frenetisk jakt etter informasjon om hvor de befinner seg i flokkhierarkiet. I motsetning til valper i en ulveflokk har imidlertid tenåringsgutter ikke alltid noen til å passe på seg.
- Hunden din føler ansvar for deg. Den gjør alt den kan. En av dine forpliktelser ovenfor hunden er å være den minst overtroiske av dere to.
Og til slutt litt visdom forfattaren har lært av hundane sine:
- Hvis man ikke kan løpe eller tulle, kan man alltid sove
- Hvis man ikke kan sove , skal man enten løpe eller tulle
- Ingenting er så interessant som det som ligger bak neste sving, eller på den andre sida av bakken
- Gjort er gjort
- Om kvelden: Dette har vært den beste dagen i mitt liv
- om morgenen: Dette kommer til å bli den beste dagen i mitt liv.
Boka er lita, går fort å lese og er underhaldande lesing. Eg har ei, du kan få låne viss du har lyst.