Endeleg var vi på trening igjen. Det har vore mykje reiser og arbeid på matmor, men i dag var vi klare. Til Sælandsskogen med oss. Der var Kari og Nicole, May Karin og Molly og Gry og Silja.
Nicole og Silja er så herlege labradorar at dei mest er til å le av. Snakkar meg om livets glade jenter! Full fart, arbeidsglede og til tider litt for mykje energi som dei ikkje veit heilt kor dei skal plassere. Nicole var raus med kyssa i dag.
Den som imponerte mest var Molly. For eit år sidan blei ho skade og vi rekna ikkje med at ho kunne vere runderingshund meir. Men no var ho klar. Og det var ei jente som ikkje hadde gløymt ein einaste kunst. Rett på figurant, plukka opp lausbittet og rett inn til førar. Aldri i tvil om ka jobben var og at dette var toppen på jord. Kjempekjekt!
Ekko, eldstemann og sistemann. hadde lada godt opp i bilen. Endeleg var det hans tur. Figurantane, Kari og Gry, hadde fått kva si leike og godbitar. Ordren var at han skulle få godbitar straks han var lei av å leike.
På nest siste slag, starta han veldig bra, men svingte brått av og blei ivrig snusande i bakken. Eg ropte han inn, men null respons. Då såg eg ein hund som gnei seg mot bakken og hadde skikkeleg vrikking og vriing for å få eit eller anna overført til sin pels. Og det lukta... akkurat... dritt. Var veldig glad for at vi var ein stad der elva renner ivrig forbi og det er badedjupt for store karar. Og sidan straumen var sterk, fekk han både bada og trent i elva. Bilturen heim var fri for drittlukt.
I dag har eg altså lært at leik kan Ekko drive på med lenge når ingen har godbitar å tilby. Den lærdommen skal eg ta med meg til neste trening.
Takk for kjekk laurdag, damer!