søndag 20. desember 2009
GOD JUL
lørdag 19. desember 2009
Det snør, det snør og vi trener og trener
fredag 18. desember 2009
Nå vil eg seie noko..
Men tilbake til livet her og no. Som sagt matmor jobbar, men ho tok seg litt fri. Jippi, tenkte eg. Det er nok for å trene meg. Men så kjørte ho meg til Torhild på Hundens Vertshus. Hallo, det var ikkje det eg hadde tenkt meg! Heldigvis kom ho òg henta meg og kjørte rett på trening. Eg var så treningssugen at matmor blei heilt overraska. Vi trente på sånne gamle ting som eg nesten hadde gløymt: Sitt, stå, dekk på kommando medan matmor går bakover og eg følgjer henne. Era stod til og med i vegen, men ka brydde eg meg om det? Me trente jo! Kjempekjekt. Fellesdekk gjekk fint den òg. Litt bamse fekk eg til. Ja ein god kveld.
I går kveld var det iskaldt, men eg har god pels. Det har Maja òg. Men dei andre har visst ikkje det, for dei kom ikkje på treninga. Det var dumt for dei gjekk glipp av då Maja tok ein Scotty! Eg såg det frå bilen for me øvde på lausbitt. Maja ville vere hjå matmor mi og kose seg, men då ho endeligt sprang til Gro, stakk ho av. Eg trudde dei tobeinte skulle flire seg i hjel. Ho gjorde mange gode meldingar òg forresten.
Gro er så kjekk for ho leike rmed meg så eg sprang avgarde for å hente lausbittet og full fart til matmor igjen. Det gjeld å ikkje sløse bort tida når kjekke ting ventar!
Etter eit par treningsøkter ( me greidde å halde dei tobeinte varme) bestemte dei seg for at det var turtid. Og det blei ikkje den vesle turen, men skikkeleg tur. Maja og eg fekk springe fritt over frosne jorder. Kjempekjekt. Eg fann spennande pels og tenkte å ta den med meg heim. Men rett før vi kom til bilen forsvann den. Hugsar ikkje heilt ka som skjedde, men borte blei den.
Nå er eg lei av dette livet så eg har bestemt meg for å bli rampete.Når ho er heime skal eg mase sånn at ho må leike eller trene med meg.
bjeff frå Ekko
søndag 6. desember 2009
God runderingsøkt
mandag 30. november 2009
Atferdsproblem og førebuing til nyttår. To artiklar
Dei vanlegaste problema er:
- Fryktaggresjon mot andre hunder
- Separasjonsproblemer
- Frykt, angst eller fobi for lyder, hendelser eller steder
- Oppmerksomhetssøkende
- Fryktaggresjon mot mennesker
Så var det nyttår. Tips frå Manimal når det gjeld det store smellet. Les atikkelen her.
søndag 29. november 2009
Veka som har gått
På torsdag var det ny kurskveld med Arne. Vi hadde fått tak i nytt område (takk, Bente). Takk og lys. Luksus. Gro m/ Lotta trente saman med oss. Lotta fekk prøve seg på egget for 1.gong og tok det på eit par sekund. Ekko kom ikkje lenger enn så langt han var komen før. Eg er lei egget .......
Heldigvis gjorde Arne klar agilitybanen. Ekko fekk trent litt på slalom og hopp før det heile blei sett saman. Eg oppdaga då vi skulle starte at det var kome eit nytt element: Hopp gjennom ein ring. Ja, ja vi får ta det når vi kjem til det, tenkte eg. Ekko blei gira alt i starten. Dette er visst enormt kjekt. Men han kom seg gjennom den minste tunnelen (tok den to gonger), hoppet, den store tunnelen og rokkeringen, men den blei hengande igjen på halen.... Slalomen gjekk bare sånn passe for nå var han direkte høg/rusa. Siste hoppet gjekk bra.
I runde to gjekk det betre, men han sprang forbi rokkeringen og hadde for høg fart inn i slalomen. Ekko bit meg i jakken viss han må stoppe. Eg trur eg skal ta ein sakte variant for å sjekke stilen hans.
Alle hundane greidde seg fint. Pia imponerte med å stoppe opp ved slalomen for så å springe gjennom den perfekt. Ho har eit talent for agility. Som alltid på aktivitetskurset er Arne der med falkeblikket sitt. Eit par små råd frå han og vips fiksar hundane meir.
På veg til sporet vårt. Foto Gro Larsen
Laurdag var det spordag på Dale. Vi var mange så vi prøvde å fordele området mellom oss. Gro og eg la spor for kvarandre. Mens vi venta på at spora skulle godgjere seg, trente vi. Eg lånte slalompinnar av Gro. Nå fekk Ekko litt sving og fart i det. Men eg må stoppe etter 2-3 forsøk for han tar av. Etter kort pause er han klar igjen. Prøver og å trene på egget. Går greit til eg gøymer det. Då grev han det fram eller ta det i munnen og leverer det til meg.
Så var det tid for spora. Det første, det eg la sjølv, gjekk veldig bra når det gjaldt å vere trygg på sporet, men farten var for høg. Han stoppar når eg ber han vente, men han har liksom ikkje tid til å vente så veldig lenge....
Spor nr 2 (det Gro har gått) begynner bra. Han rotar i steinrøysa, men gjev seg ikkje før han finn sporet igjen, går fint vidare, men kjem etterkvart ut på eit ope område. Her set han nasen i veret og har tydeleg ferten av eit eller anna. Eg lurer på om han kjenner til sporet til Gro lenger borte, eller om det er anna hund/ førar i nærleiken. Etter det rotar han rundt og finn ikkje vidare. Han begynner på baksporet. Då stopper eg han og vi tar til på vegen tilbake til utgangspunktet. Akkurat då skulle eg ønskt at Gro hadde brukt min GPS slik at eg kunne sjekka om vi var på sporet og hjelpt han i gang igjen. No ante eg ingenting.
Det viste seg at Torhild sitt spor kryssa Ekko sitt. Det er nok det han fekk ferten av der ute. Dei var jo ute på same tida som oss. Ja, ja, det såg ut som Ekko var lukkeleg for det om han ikkje fann slutten. Han var jo på skogstur :).
Det er veldig fint på Dale, men på ein sånn fin solskinsdag dukka det opp litt folk så det var greit å ha hundane i langline så hadde vi kontrollen.
I dag har vi vore på tur med Era og Pia. I kø rundt Mosvatnet. Kjempetrening. Mange hundar og store og små menneske. Ekko verka uinteressert i dei fleste hundane, men eg stod eit stykke vekke. Ville ikkje akkurat ha kjeft på ein fin sundag. Trur desse turane med Silje og Torhild og hundane har og er til stor hjelp i treninga med å gå pent i bånd , takle at andre hundar går først, stoppe og vente osb. VI begynte å mimre over koss vi sleit i starten då alle ville gå først.... No er det meir tilfeldig.
lørdag 21. november 2009
God treningsøkt på nytt område
Luktdiskriminering og musematte
Gro Anita og eg trente i lag. Vi skulle ta fram øvingar som omtrent var gått i gløymeboka mi. Nemleg "egget" dvs luktdiskriminering og frys på musematte. Skjønar ikkje at eg gløymer slike ting for dette er jo øvingar som er perfekte å trene på heime.
Luktdiskriminering.
Ekko tok fort at snuten skulle borti egget. Gjekk fint då egget låg på bakken òg. Så trente eg på nokre sitt. Det gjekk fint. Men så skulle eg setje dette saman. Då var det ikkje enklet syns Ekko. Då egget var i handa, kunne han saktens spandere eit sitt, men på bakken - nei då måtte det bli bukk! Heldigvis kom det eit par vellukka òg. Men her er det utviklingspotensiale kan ein seie.
Musematte.
Tja. Eg måtte klikke fort for Ekko er kjapt framme med labben, så snuten og til slutt har han heile musematta i munnen. Her gjeld det å premiere rett atferd fort!. Etterkvart forsvann bitinga, men at han skulle stå på matta? Sånt tull. Han er jo ekspert i å bukke og det har matmor alltid likt..... Fram til musematte og bukk. Premie, takk! Har litt å jobbe med det `og :)
Ekko har forlengst lært at Anne Lise har så mykje i bilen at ho ikkje oppdagar at han forsyner seg. Då Anne Lise hadde kjørt heim og vi skulle ut i mørkret og regnet for å lufte hundane, tok han fram tjuvgodset sitt: Kvakkungen i tau blei med på heile lufteturen. Du skal snart få den igjen Scotty...
søndag 15. november 2009
Damene på dugnad.
I dag skulle ein gjeng frå bruksgruppa stille til dugnad på området vårt. Vi hadde ikkje sjansen til å stille på dugnadsdagen, men meldte oss til ein eigen dag.
Sol, fin temperatur og damer i storform. Det kan ikkje bli anna enn triveleg dugnad då.
Oppdraget vårt var å skru i skruar på beslaga i ein port. Sette i klips på øvre og nedre del av gjerdet, lage til betre parkeringsplass ved å fjerne ein del ville vekster og spre sanden utover. Vi fann litt utstyr i bunkersen, men heldigvis hadde Marina med trillebåre, dei fleste med seg spade osv.
Anne Lise er opptatt av å vere vakker stadig vekk, så ho stilte med kvite arbeidshanskar. Sjå teknikken. Ho har spadd før!
Torhild oppdaga at det gjekk ann å arbeide så hardt at sveitteperler kunne havne på augelokket!
Silje begynte å forstå alvoret i det å ha hage. Ho blei i tvil om det var det ho ønskte seg...
På slutten av dagen, då det var heilt mørkt, fann Gro og eg fram lyktene våre. Lykt i pannen er ikkje dumt. Då kunne vi trene litt slalom i mørkret. Det var Era og Ekko som fekk den gleda. Maja hadde fått seg ein solid tur tidlegare på dagen. Det er tydeleg at ein ikkje skal repetere mange gonger før hundane begynner å finne på andre ting for å få pause. Hjernearbeid krev sin hund.
Vi var alle einige om at dugnad er kjekt!
Ekko i slaget
Ekko var hund nr 6 som skulle ut. Han varma godt opp og var klar til innsats. Og denne gongen var det ikkje eit einaste stopp for å tisse, snuse, sjå i lufta. Han sprang som ein helt, passerte fint og holdt eit kjempetempo. Eg var mektig stolt av han. Etter 10-12 slag stoppa vi.
Eg brukte lyd (innkalling ) 1 gong for eg vill ha han til å krysse på oppsida av myra og ikkje i den. Ellers var dette ei stille rundering. Eg gjorde omtrent ikkje anna enn å gå framover og snu ryggen til i rett tid. Resten av arbeidet gjorde hunden.
Hadde tenkt å trene på meldetrening i skogen denne laurdagen, men sidan eg skulle til Tau i familieselskap kutta eg det ut.
Eg har dei to siste gongene gitt han mykje vatn før vi dreg heimanfrå. Kanskje det hjelper han til å halde koken?
Burbruk
torsdag 12. november 2009
Meldetrening
Først tok vi ein runde der alle hundane var ute. Vi trente snurr, bukk, bamse osv. Scotty gjorde eit forsøk på å stikke bort til Faya, men blei stoppa av Ekko. Scotty viste eit imponerande språk og demping. Eg hadde litt hjartebank, men dei to løyste opp i problematikken sjølv. Etterpå skulle vi ha fellesdekk. Dei to ved sida av kvarandre. Scotty gjorde ingen forsøk på å springe forbi Ekko for å kome seg til Faya (ikkje så galt at det ikkje er godt for noko..) så alle tre låg fint på rad og rekke. Både Elisabeth og eg ser at dei er flinke til å ligge lenge, men at dei reiser seg før kommandoen "sitt opp" kjem. Vi blei einige om at det var smartast å trene dei som to delelement. Trene på å ligge lenge for seg og trene på å ligge i dekk medan vi kjem bakfrå og opp på sida. Og så få ein sitt opp.
Gro og eg bestemte oss for å kjøre meldetrening på Maja og Ekko. Og det var to hundar som gjorde det strålande. Blei rett og slett litt imponert over dei. Ekko hadde flott fart heile runden. Han sat med bittet i munnen til eg sa takk. På eit av forsøka forstod vi før eg slapp han at kom til å stikke til Faya og Scotty. Dei trente på innkalling og der var det fart og lyd. På veg tilbake frå besøket hjå dei måtte han jo ha med seg fangst til matmor. Først innom vår bil, men der fann han ingenting. Så innom Elisabeth sin. Der finn han alltid noko kjekt. Gjett kven som sprang lukkeleg tilbake til meg med Kvakki i munnen? Vi høyrte pipelyden lang veg. Då fann vi ut at den måtte utnyttast i meldetreninga. Gro gjekk avgarde med den. Ekko hadde omtrent ikkje tid til å vente på kommandoen før han var på veg til Gro. Fekk tak i lausbittet, tilbake, rundt meg og sette seg ein meter framfor. Her var det ein som hadde det travelt! Men han venta til eg hadde sett på han påvisningslina og tatt frå han bittet før han for som ein sputnik tilbake til Gro. Kjempebra!
Til slutt blei det eit par innkallingar med gøymd matmor. God fart og stor iver.
onsdag 11. november 2009
Manimal

søndag 8. november 2009
Eg fiksar alt - bare tren meg!
lørdag 7. november 2009
Flinke hundar på Skjæveland
Ekko hadde ikkje rundert skikkeleg på lenge. Og kondisjonen er laber med ei travel matmor. Han sprang fint ut til første, kom ikkje skrått inn til meg ( det stod mange bilar der så det kan jo vere med å påverke), kryssa fint. Men så sa det stopp. Han såg i lufta. Lot han stå slik, men då eg skulle be om lyd, gjekk hunden for å gjere viktigare ærend...
Fekk ropt han inn og frå då arbeidde han godt. Bruker tydeleg overvêr og planlegg løypa. Eit minus såg eg og det er at han stoppar opp like etter han har kryssa meg. Eg vil ha han til å springe automatisk, ikkje stoppe for å sjekke ut via nasen om det kan vere vits i å springe.
Heldigvis rakk vi to økter så no fekk eg konsentrert meg om fin flyt mellom figurantane. Denne økta var veldig bra. Han fekk ikkje lydpåverknad eller innkalling. Kryssingane var fine og han sprang ut fort. Eg hadde fått figurantane til å vere halvveges synlege slik at det ikkje skulle friste til stopp.
Etter runderinga fekk han seg eit novemberbad og tur saman med Maja.
Dagen tok tydeleg på oss begge for vi slokna etter maten begge to. Han søv tungt enno...
torsdag 5. november 2009
Hopp og sprett.
Etter det var det agility. Det var kjempegøy syntes hunden min. Han blei heilt gira. Først delte vi oss i to og trente på 1/2parten av løypa. Så sette Arne det heile saman. Ein og ein hund skulle gjennom løypa med færrast muleg stopp.
1+ 2.runde:
liten tunnel, slalom, hopp, stor tunnel, hopp og hopp.
Her skulle vi ha hunden på venstre side og halde god fart. Ekko sette seg fint. Eg tok av bandet så begynte vi. Første tunnel (her holdt Arne i starten for det er eigentleg ikkje plass til Ekko inni denne tunnelen så det blir trekkspel) er Ekko gjennom på eit blunk. Full fart mot slalom. Denne er trang (litt for kort mellom pinnane). Ekko tar to før han svinger. Vidare til hopp, så tunnel, så skulle det ver hopp, men her blir han for kokt. Han begynner å bite i bandet eg har hengande over skuldra. Vi må ta hoppet på nytt. Då går det bra.
I 2.runde har eg lært og lar bandet ligge igjen på bakken før vi startar. No er han ivrig og har stor fart. Slalomen kjem litt brått på han. Får ikkje den heilt til, men er i farta vidare til dei neste postane. Eg spring ivrig med han for her er det fart :-). Veldig bra!
Siste runde skal vi snu løypa og altså springe med hunden på høgre side og dirigere den vidare frå post til post. Merkeleg nok såg det ikkje ut til å påverke Ekko i det heile at eg var på feil side. Unntatt då vi skulle ta slalom for då måtte eg få han over på venstre. Han var då så gira at det måtte trenast litt kontakt før eg fekk til litt slalom.
Eg må trene på slalom og arbeide endå meir med å roe Ekko ned mellom kvar runde for dette er tydlegvis noko han blir høg av. Det positive med det er at han blir med på alt og har ein fart som er kjempefin.
Torsdagane er topp og Arne har lova oss meir agility. Det har vi ingenting i mot....
mandag 2. november 2009
Framover og bakover - ka er nå eigentleg framover??
Torsdagen kom. Vi stilte på rekke. Alle i utgangsstilling. No skulle vi gjere som sjefen sa: Fot, snurr, fot, gå bakover (oops- dei andre snudde heilt om. Eg snudde og rygga i same retning som vi hadde gått før), snurr igjen, vend slik at hunden er på høgre side, snurr, gå framover, vend heilt om og få hunden på venstre side, fot, stå, ta to skritt tilbake, la hunden sitje bamse, så sitt og bli. Gå 5 meter bakover. Kall inn hunden. Høflege Ekko såg til at alle andre hadde sprunge inn til matmødrene sine før han sprang inn :). Så fot og til slutt bukk. Det siste er Ekko reser på!
Arne sa vi var flink, men mobba jo meg for å ikkje forstå særleg. Pøh. Men vi var ikkje flinke nok så det blei lekse å pugge om att til neste veke.
Siste del arbeidde vi med agility. Ekko var ein reser på hopp. Han var i sitt ess på tunnelane. Eg fekk meg eit hakeslepp då han tok den minste tunnelen og eg såg bare trekkspelet som folda seg saman. Han sat fast, men gjorde det noko, meinte Ekko og sette fart på nytt. Og gjennom kom han. Han blei så gira at han sprang gjennom om igjen og om igjen.- Tøffingen.
Siste økt var slalom. Dette kan vi ikkje, men med gode tips frå Arne kom vi godt i gang.
Ein kjekk kveld.
I dag måndag har eg Torhild, Anne Lise og eg trent på formasjonen. Eg må jo få inn det dei andre gjer. Det går ganske bra, men vi slit med å få Ekko til å sitje bamse. Men greidde eg å få han til å bukke og snurre på eit par dagar så får eg vel dette til òg. Det var tydeleg at hundane blei trøtte av så intensiv trening. I andre økt sjangla omtrent Ekko mot meg og skjønte ikkje heilt ka på plass var. Era ho snurra rundt framfor Torhild før ho tok utgangsstillingen.
Triks er kjekke å trene på og vi syns hundane er blitt veldig flinke :-)
mandag 26. oktober 2009
Matmor og 80% PØH!!
Programmet i kveld var: gå fot, snurr til venstre, gå vidare, gå på matmors høgre side, snurr, på venstre, sit bamse, innkalling og fot. Tilslutt bukk. Eg kan utgansstilling og litt fot. Og eg kan ingenting for at matmor ikkje har tatt meg med på kurskveldane dei siste vekene. Men eg skal liksom straffast for det. Hm. Og det skal kallast positiv trening??
Først ut var bukking. Det hadde vi tjuvtrent på i går så det ante meg litt ka som kom. Ganske deiligt å strekke seg og setje bakenden i veret. Likte den øvinga. Greidde til og med å gjer det så matmor til Dea fekk hakeslepp. Gjorde det visst akkurat då matmor sa "bukk". Ka så var så imponerande med det forstår eg ikkje, for matmor seier ganske mykje rart og det blir godbitar om ho seier dummen og eg bukkar òg. Men kanskje det var noko med det ordet? Får sjekke det ut.
Så var det snurring. Eg har ikkje heilt sansen for at matmor lener seg over meg. Ho har så mykje kler, men det gjekk betre då ho gjekk på sida og hadde leverpostei. Eg snurra begge retningar. Blei reint svimmel. Eg sprang etter halen min ofte då eg var liten, men då premierte ho ikkje. Kossen skal eg forstå at det no er premie for slikt?
Det verste var då ho ville ha meg til å sitje. Greit det. Kan det. Men så holdt ho handa med godbit framfor nasen og ingenting var godt nok. Eg har jo vore gjennom dette 100 gonger. Det gjeld å sjå bort når ho driv med slikt. Men ho blei visst bare meir og meir frustrert. Skjønar ikkje ka ho vil med det der. Eg kan omvendt lokking, so what????
Skal vi ta det som er læringsregelen hennar vil eg seie at ho no godtok 20% rett før ho gjekk vidare. Og det trur ho skal halde til torsdag? Ha, ha, då har ho gløymt å rekne med meg. Eg har andre planar den kvelden......
søndag 18. oktober 2009
Travel og kjekk helg.
På fredagskvelden møtte vi ein kjempefin gjeng på Austrått skole. Vi dynga dei ned med teori.
Evita viste korleis enkeltslag med full melding fungerte. Så sette vi i gang med sosialiseringsring. Spennande å sjå korleis hundane løyste den oppgåva. Eit par som hunden likte ekstra godt fekk vere figurantar då vi tok første forsøk på "flying".
Vi delte gruppa i 2. Gro tok 3 og eg 4
Resten av dagen blei det flying til hundane sjangla.
Ekko fekk ein tur etterpå og begge slokna på sofaen....
På sundagen fortsette vi med gruppene. No fekk vi jobba endå meir med flying og litt med enkeltslag.
Det var skikkeleg spennande å sjå utviklingen på hundane. Håpar verkeleg mange av dei begynner i bruksgruppa for her var det talenter i fleng.
Ekko var stort sett i bilen i dag, men hadde fått seg ein god tur om morgonen, pluss litt springing med Evita i skogen før vi begynte. Eg la eit spor til han på morgonen og var spent på koss eit 6 timar gamalt spor ville fungere. Han starta bra, holdt seg til sporet mitt, men begynte brått å rote. Det var lett å lese han for då gjekk det fortare og nasen var høgare. Straks han var på sporet, var han meir konsentrert. Eit spor eg syns det var mykje bra med, men òg ein del ukonsentrasjon. Etter siste tur i skogen slokna vi i sofaen igjen....
Foto 1 &2: Kari Lie
lørdag 3. oktober 2009
På ville vegar....
På Dale møtte eg fire andre galningar. Dei var alt i gang med å legge ut spor. Eg hadde bestemt meg for å legge sporet sjølv i dag. Ville trene på GPSen. Avgarde med meg. Begynte fint. Lett terreng, litt vått, men pytt sann. Men så rota eg meg opp mot ei stor steinrøys. Såg ingen smart veg utan å klatre litt rundt der før eg omsider kjem meg av og inn i skogen igjen. Kryssa litt bekkar, oppdaga flasker på ein del tre (tydeleg nokon som vil ha sevjesaft?). Endeleg fann eg den perfekte plassen til godbitboksen min. Pakka godt med våt mose rundt i håp om at hundar på tur ikkje skulle finne den. Sporet var 854m langt og tok 30 minutt å legge.
Gjekk vidare og la eit spor til. Det var i lettare terreng, kryssa hovudstien ( og dermed ein del menneske og hundelukter) før det blei avslutta i nærleiken av sjøen. Det var 288m og tok 10 min å legge.
Tilbake til bilen og til dei andre. Vi fann oss ein gapahuk og fekk dermed ly for regnet slik at kaffien og matpakka kunne nytast. Eg skifta regnty. Sånn moderne greier taklar ikkje skikkeleg regn er erfaringa mi. På med gamaldags Helly Hansen. Det viste seg at dei andre hadde lurt på kor eg blei av og hadde ringt etter meg. Godt eg blir passa på. Fekk ordre om å ha mobilen med på neste runde. Eg kunne jo brekke foten.
Då spora hadde lege i nærmare ein time, skulle vi avgarde. Ingen orka å vente særleg lengre i haustveret. Eg lurte på om eg skulle ta spor nr 2 først. Det var kort og kunne vere eit trenespor før det voldsomme. Men sidan det lengste var det første vi møtte, tok eg det. Eg hadde denne gongen ikkje lagt godbitar i sporet. Ekko har gått roleg i det siste så eg tok sjansen. Ved sporstart har eg ein hund som er veldig klar. Avgarde med oss. Tempoet er aukande og eg strever litt med å henge bakpå i det ujamne terrenget. Sidan eg ikkje har fulgt sti, er det heller ikkje lett å hugse akkurat kor eg har gått, men eg ser at han i blant tar nasen i veret. Altså bruker overvêr som hjelp. Ikkje alltid like smart når ein går spor. Det går ganske greit opp mot steinrøysa ( då eg sjekka GPSen ser eg at det er litt relativt kor bra det gjekk. Nå går nok truleg han nærmare sporet. Det er eg som har GPSen og eg tar nokre kutt på løypa. Problema dukker opp då vi kjem til dei store steinane som eg klatra opp på. Det er ikkje likt Ekko å la vere å klatre så eg lurer heller på om ferten av spora mine er veldig utydelege. Det var fleire kraftige byger etter at eg hadde gått der. Herifrå ser eg i alle fall på heile han at no veit ikkje han kor han skal. Han prøver fleire variantar, tar baksporet mellom anna. Ikkje gjer eg saka lettare heller for eg traskar jo òg rundt og det er mi lukt han skal finne. Eg lar han leite fritt i området og bruker sjøl GPS en for å finne retningen. Det eg ikkje er klar over er at vi ikkje har kome oss skikkeleg opp i ura, vi juksa litt. Og eg må innrømme at eg er flinkare til å lese papirkart for dei kan eg snu etter retningen. Må tydeleg trene på å lese GPSen. Etter mykje virring, har Ekko ferten av noko. Nasen i bakken. Eg stoler på han og heng meg på. Ser på kartet at vi kryssa sporet, men gjekk det ikkje. Langt om lenge fann vi slutten. Eg slo Av GPSen. Vi hadde gått 1,3 km og brukt dobbelt så lang tid som då eg la det... Skikkeleg villspor!
Spor 2 gjekk greit, men no var eg trøytt. Eg fulgte dårleg med på kroppsspråket til Ekko. Han kryssa hovudstien for tidleg og valgte eit bakspor eit kort stykke utan at eg oppfatta det. Men han kom seg inn på sporet og fann slutten denne gongen òg. For å avslutte eit hardt arbeid, gjekk vi til sjøen og han fekk bade. Nå skein jo til og med sola!
Her er sporloggen frå hovudsporet. Kvitt er det eg gjekk først og gult er det Ekko og eg går. Får vel seie at vi hadde ein triveleg tur ute i skog og mark i dag. Skulle dette vore alvor så er jo trøysta at han fann slutten etter mykje om og men. I dag var tempoet for høgt så eg må fortsetje med godbitar i sporet innimellom.
Shaping.
Så var det å shape han opp i stolen. Fekk låne Arne sin for den er stødigare enn min. Det var lett å få han oppi stolen, men han strevde med å sitje. Halen var i vegen heile tida.
Vi jobba saman med Anen Lise og Scotty. Han sleit litt med at Faya lukta dame for tida, men når fokuset var på plass, gjekk det så det suste.
Apport fekk eg ikkje trent på.
Konkurransen i kveld var å gå til Arne sa sitt. Der ramla vi fort ut gett. Ekko høyrer sitt, ser på meg og begynner sakte på prosessen. Ingen god taktikk når andre smeller rompa i bakken.
Har trent på eska heime etter torsdagen. Nå blei han veldig klar over at nasen skulle i eit bestemt hjørne. Han jobba godt, men då eg slutta å premiere hjørnet og ville ha han over på neste, var det mykje frustrasjon. Blei ikkje ferdig med det, men han er på veg mot neste hjørne. Prøver i alle fall litt. Helst vil han tilby rygging, dekk osv når eg ikkje premierer det hjørnet han set snuten i. Morsomt å trene på når det regnar ute.
mandag 28. september 2009
På sporet.
Eg gjekk sporet sjøl. Starta ved porten til området, opp sida mot hovudvegen, kryssa denne og inn i skogen. Vandra rundt der slik at det blei både barnålsbotn og høgt gras. Godbitane blei plassert i ein pose og hengt opp i eit lite tre.
Vi trente litt før vi gjekk sporet. Ekko var tydeleg klar over ka han skulle. eg hadde lagt litt godbitar i sporet. Då vi kom til hovudvegen, sette han nasen i veret og fekk tydeleg fert av meg på den andre sida for over skulle han.
Sporet gjekk han veldig bra. Var sikrare enn meg. Eg holdt han igjen ein plass og ville ha han tilbake til meg. Då protesterte han. Og jommen hadde han rett. Det var eg som var på feilspor. Slutten fann han enkelt. Eit veldig bra spor, men eg lurer stadig på om han går ved sida av sporet. Sporet var ca 1 time gamalt så det kan ligge ein del i fert spreidd rundt.
tirsdag 15. september 2009
Dramatisk trening...
Ekko trente litt slalom. Det gjekk sånn passe. Så kontkatrening. Det gjekk bra. Han har så lett for å ha fokus på handa mi når eg går frå rygging til framover på høgre side.
Meldetreninga er eg nøgd med. Han sprang fint ut på første forsøk, men rota det til på veg inn til meg. Blei stoppa og gjekk sjøl til Silje og leverte lausbittet. Dei to neste forsøka gjekk så det suste. Flott ut, henta og leverte. Ut igjen på kommando, men stoppa opp då eg ikkje fulgte med. Han veit visst meir enn meg om den øvinga :). Silje var skjult figurant. Det var visst meir spennande enn synleg.
Foto: Dea trener melding. Spring fint ut, hentar bittet og på veg tilbake ser ho Era..... Så er det Silje og Homer. Torhild trener fri ved foten på høgre side.
lørdag 12. september 2009
Kursstart og rundering
Eg trente saman med Silje og skulle ha fokus på å gå bakover og vende mot høgre, dvs at hunden kom opp på høgre side. Dette for å lære han å gå fot på både venstre og høgre side. Ekko jobba godt. Eg starta godt. Gjekk beint til stor overrasking for tilskodarane (og litt skuffelse òg, kanskje..). Det eg fekk problem med denne gongen, var å snu meg effektivt. Eg lagde nokre ekstrasteg som gjorde hunden forvirra. Heimeleksa mi er å tørrtrene utan hund. På slutten av kvelden var det tydeleg at Ekko var trøytt for han kom seg opp på venstre side av meg ganske fort.
Gler meg til torsdagane framover. Det er mykje latter og Arne er flink til å sjå detaljar og tar oss på fersken.
I dag har det vore rundering på Sviland. Vi var 6 ekvipasjar. Det var sol og det var regn. 5 av ekvipasjane ville vere i valpeskogen. Ekko og eg tok løypa der vegen var midtlina. Eg var spent på koss det ville gå med Ekko. Han er ikkje heilt pigg enno og er prega av at han går på kraftig pencillin, Kari og Gro Anita var figurantar. Gro på midtlina.
Først tok vi ei klapperekke. Stiller han opp mot figurant 2. Ekko er klar til å springe, men blir halden tilbake. Vi går tilbake til der figurant 1 skal vere ein stad i skogen. Ekko høyrer eit klapp her òg. No vil han i alle fall avgarde, men blir geleida mot bilen. Nede på parkeringsplassen snur vi, går tilbake til der vi stod då klappet frå figurant 1 kom. Nå var ikkje hunden vanskeleg å be. Straks kommandoen "runder" kom, sprang han ut i eit vanskeleg terreng. Då figurant 1 fekk melding om å bli passiv, kom Ekko i full fart og kryssa linja fint over til figurant 2. Den gjorde det same og Ekko hadde fin framdrift i neste kryssing òg. På tredje kryssing kjem han inn på midtlina litt for langt nede. Det kan vere på grunn av at terrenget er svært vanskeleg (tett skog, myr, store hol), men eg vel på dei neste å rope når han er på veg inn slik at han får framdrift.
På eit av slaga slit han med å finne Kari, kjem nesten tilbake, men er tydeleg i arbeid. Finn henne. På eit slag krysser han fint, men akkurat då han krysser kjem det ein mann med hund. Og då stopper jo Ekko og blir opphengt i det. Heldigvis løyste det seg greit og han kunne fortsetje.
Gro gjorde ein kjempejobb på midtlina, Gro Anita hadde ein spesielt utfordrande jobb med å kome seg framover i eit vanskeleg terreng. Ho løyste det med glans. Kari måtte stadig vandre frå den eine sida til den andre sida av elva, noko ho tok med eit smil. Ekko har nok fått inn at figurantar skal ligge lengre ute så vi såg fleire slag der han sprang forbi for så å snu. Han kommer inn mot midtlina straks figurant blir passiv. Kjempebra. Det var ingen systematikk i at han sprang baksporet tilbake, verka heller som ei praktisk løysing i terrenget av og til. Men det er eg ikkje sikker på, så det må eg følge med på framover.
Etter pausen gjekk dei andre heim. Gro og eg ville gå spor. Eg trengte å trene på bruk av GPS i tillegg. Vi la ut spora for kvarandre. Det er spennande å gå eit spor som ikkje er merka. Det einaste svaret du har på at du har gått rett veg, er at hunden finn sluttpremien. I dag gjekk Ekko med nasen vel høgt syntes eg. Var stadig usikker på om han gjekk feil. Men kunen eg rette han opp? Nei, eg visst jo ikkje kor vi skulle. Måtte bare stole på den firbeinte. Midt inni skogen forsvinn satelittkontakten så eg er usikker på om GPS tar opp sporet mitt. Vi gjekk i alle fall litt feil på slutten, men Ekko tok baksporet og fann premien.
Nasen var meir i bakken då vi kom inn i skogen. Var ferten meir konsentrert der? Gro syntes Maja og hadde gått med nasen høgt. Kanskje det at sporet er ferskt gjer at luktene ligg høgt oppe?
No søv Ekko som ein arbeidskar så det har tydeleg vore ein arbeidsdag for han.
Pia på jakt etter rosa vesker.
Det er spennande å følge Pia. Ho har gått frå å vere ein hund som sprang i vilden sky til i dag å jobbe systematisk i søket. Kjempebra jobba Pia og matmor Silje. Det er topp å sjå ka premien "steling frå rosa vesker" gjer med ein matglad hund.
onsdag 9. september 2009
Ein dag på stranda
.jpg)
.jpg)
mandag 7. september 2009
Innkallingstrening, strandtur og veterinæren
Laurdag skulle vi rundere, men det blei det sett ein stoppar for. Eg kom litt seint og møtte Marina som kunne melde at vi ikkje fekk lov til å bruke Bore meir. Det var til skade for naturen. No må vi arbeide for å finne nye stader ser eg. Sidan eg hadde kjørt så langt, kjørte eg litt til og kom til ei strand som Ekko og eg hadde heilt aleine. Deilig. Vind, sol, hav og sand! Ekko fann ein ball som var kjempelett. Han brukte valnøtthjernen og fann fort ut at visss han gjekk litt opp i sandynene og la frå seg ballen der, begynte den å trille. Kjempekjekt!
Måndag var tid for nytt veterinærbesøk. Han skulle ha den årlege sprøyta og sjekke analkjertlane igjen. Ikkje kjekt syns Ekko, men det gjekk nå det òg. Det var mindre å tøme denne gongen, men han hadde feber så vi bestemte at han skulle på ny antibiotika-kur. Resten av kvelden har han vore svært så pjusk. Satsar på at dette er siste runde med medisiner i denne omgang. No vil eg ha han heilt frisk.
onsdag 2. september 2009
Kvardagsvanar
- Nasen
- Balansen
- Problemløysing
- Innlæring
Nasen er vi jo klar over at er god. Spor, smått og stort (godbitsøk ute og inne, korte og lange spor i skogen, jakt etter eit menneske som har gøymt seg osv)
Balansen. Det er viktig at vi trener den opp på hunden. Den er skapt til å røre på seg (slik som oss). Her kan den lære kroppskontroll.
Problemløysing. Det er viktig at dei får løyse problem som dukkar opp. Til dømes: hunden må sjølv løyse problemt at han går på feil side av stolpen. Legge leiker slik at hunden må bruke hjernen for å få tak i den...
Innlæring. Å lære noko nytt er ganske slitande på hjernen (nokre som kjenner seg igjen?). Bruk tid på å lære hunden triks, nye oppgåver osb.
Å jobbe med hovudet er utviklande for hjernecellene. Hunden blir rett og slett smartare :). Ein bør aktivisere hunden med fleire av desse elementa kvar dag.
Artikkelen endte opp med eit skjema:
Fem saker som jag ska lära min hund att balansera på:__________
Fem nyttosaker som jag ska lära min hund att apportera på kommando:________
Två nya trix som jag ska lära min hund:______
Treningsplan for trixinlärningen:________
Så sett i gang, tenk. Kom gjerne med tips.