Eg har sett kor trøytt han kan bli av søk i hagen når eg gøymer godbitane grundig i snøen. Det saman med skikkeleg drakamp får han til å slokne inne.
Arne har snakka om at hundane lærer ka som er lov og ikkje. Og at dei ikkje gjer det ulovlege, sjølv om vi ikkje er der. Eg har erfart at det som er lært i hundebarndommen sit klistra. Hemsen har vore ulovleg område for Ekko. Tidlegare stod det anten ei eske eller to stolar som skulle hindre han i å kome opp. No finnes det ingen hindring. Men i Ekko sitt hovud er det hindring. Han tør ta framlabbane opp til 3. trinn, men baklabbane må stå klistra i golvet. Han står til og med og grin når eg er der oppe og seier at han kan kome opp. Aldri i livet. Desse trinna er farlege. Eg må kome ned. Eigentleg ganske greit, for der er hula til ungdommen. Men morsomt å sjå på kor sterk den usynlege grensa er.
Bileta er frå då han oppdaga at det skjedde noko på taket og at det kunne kome snøballar derifrå. Tenk at vi måtte på taket og måke snø i Bergen! Har gjort det på hyttetak i snørike område før, men på hustak i Bergen?! Ein merkeleg vinter.
Eg må vel setje meg ned og tenkje litt klart over ka eg vil trene på i mars månad. I bruks er det meir eller mindre klart, men i forhold til hjernetrimmen elles.... Trur eg skal vere den som filmar på torsdag :) når alle dei andre viser programma sine. Vi blei utfordra av Arne til å baklengskjede nokre øvingar. Og det har eg altså ikkje gjort. Hm.