Inspirasjon til apporttreninga?

Fekk bare lyst til å tipse om siste blogg frå "Kreativ trening". Her får hunden fleire freistingar, men held fast på apporten. Bare sjå her. Så stødige får vi vel våre hundar òg?

Planar for hausten

I går kveld var det noen av oss treningsglade som både åt, drakk og skravla (her er vi verkeleg i flytsonen) grundig og godt. No skulle vi planlegge litt ka vi ville for hundane våre fram til jul. Ekko var ivrig tilhøyrar. Han prøvde å vise at han var svært glad for besøk, at han kunne ligge litt i buret og at han er så høfleg at han står opp og følgjer gjestene til døra same kor seine dei er når dei bestemmer seg for å gå heim.

Mål for meg er:

• arbeide med kriteriene
• arbeide med timing
• vere medviten korte økter
• skrive treningslogg
• å vere førbudd når eg kjem på trening

Eg treng å bli meir klikkarklok og lære meir om shaping.

Ekko får mange fleire mål :-). Eg har i hovudet mitt delt det i fire, men i treningssamanheng kjem jo grunnferdigheiter inn overalt. Eg har altså tenkt: grunnferdigheiter, lydnad, gode vanar og bruks. Så ka vil eg han skal kunne innan for desse områda når jula ringjer inn?

• Grunnferdigheiter: Alle områda skal vere godt i gang
• Lydnad: Fellesdekk, lineføring/ fri ved foten
• Bruks: Bringkobbelmelding på plass, enkeltslag og spor (tempoet udner søk. ID-spor)
• Gode vanar: Gå forbi andre hundar med viss avstand utan utfall, helse fint på folk, burtrening, setje seg når eg stoppar opp (gangfelt, møte med folk osv)

Ser eg på desse måla så handlar dei jo om grunnferdigheiter som må kome i flyt og om å baklengskjede noe som er i gang.

--

Vi blei på fellesen einig i at treninga begynte på klokkeslettet og var i 45 minutt før 15 minutt pause. Oss som liker å snakke hund og filosofere litt saman, møter før og får unnagjort litt snakk før treninga begynner. På kvar trening skal vi ha håndtering og ofte innkallingstrening. Vi blei òg einig om at vi måtte ha eit nytt møte undervegs for å justere kursen og ta for oss den enkelte hund. På treningane er det viktig at vi i kritiske vener.

Det er litt nifst å skrive dette her for eg kjenner meg veldig forplikta og reknar med at eg får spørsmål undervegs...

Første runderinga på lenge

I sola på Skjæveland skulle Kari, Kari og eg rundere med hundane våre. Ekko hadde ikkje rundert på lenge så eg var spent.

Då han kom ut av bilen, var luktene det mest spennande. Han snuste og vimsa og måtte kallast inn på nytt (kom som ei kule på fløyta). Neste slag var heller ikkje godt. Men så løysna det, og det var som om det seig inn at det var rundering vi var på. Evita var litt likedan. Men Dea var skikkeleg på hogget frå starten av. Ho var kjempeflink og holdt farten og retningen heilt eksemplarisk.

I runde to starta han like sløv, men så begynte figurantane å leike med han. Då blei det flotte løp. Eg kjørte "flying" sidan det var så lenge sidan. Veldig kjekt å begynne med rundering igjen. Gler meg til laurdagane framover. Denne hausten satsar eg at bringkobbelmeldingen kjem på plass.

Etter treninga gjekk eg tur og fløyta han inn eit par gonger bare for å leike og sleppe han laus. Han likte det. Og då han fekk avslutte med å springe i vatnet etter pinne, var visst dagen ganske så fin for han òg.

Små søte hundar og trening

Torsdag var eg på besøk hjå Marit og Jan Inge: eg måtte jo helse på dei firbeinte. eg blei møtt av Happy og Punky. To svært så glade og gode veninner. Happy viste fram sine flotte smårollingar, men syns det var litt greit å ha fri frå dei ei stund. Punky tok seg av vasken og leiketreninga på dei søte små. Og det var ho kjempeflink til. Det kjem til å bli stussleg for sosiale Punky når alle hundane har reist......

Då eg kom, var Marit midt i kloklipp av hundane. Måtte bare kjøparane ha vit til å fortsetje det gode arbeidet straks dei får hunden heim. Då sparer dei seg for mange tårer og tenners gnissel framover.

Kvelpane til Gina var akkurat komne opp i stova. Dei var veldig små ved sida av dei store nøstene til Happy.

På kvelden var det trening igjen. Litt større hundar og kanskje litt andre utfordringar?!

Det var Kari/Deah, Torhild/Era, Anne Lise/Scotty, Gro/Lotta og oss på trening. Ut på kvelden kom studenten Silje. Ganske så sliten av å begynne å bruke dei små grå så hardt igjen.

Torhild og eg trente sitt og ligg på avstand. Vi brukte Doggie-zen (avstandsbelønning). Veldig effektiv belønningsform. Hundane greidde å halde fokus sjølv om vi etterkvart begynt å lage mange rare rørsler ( vi vifta med armar og bein, såg ut som vi hadde tenkt å springe vekk osv).

Vi trente på innkalling i dag òg. I dag var utfordringa meir folk som kom i mot og begynte å snakke med oss. Ekko greidde det fint. Men Anne Lise hadde tenkt ho skulle plage han verre. Sprang framfor han med ei leike. I 95% av forsøka hennar greidde han å snu.

Eg syns han er flink på innkalling etterkvart. No gjeld det at det funkar i mange situasjonar i kvardagen.

Vi gjekk ein liten luftetur på slutten. Då gjekk Scotty lei leverposteituba (Anne Lise strever for tida med å få han til å gå pent i band) og forsynte seg med godbitane til Pia heller. Dei var visst mykje betre. Figlia var ute og lufta seg litt, men ho verka ikkje heilt bra i foten. Får håper det går over fort.

Nå kjenner eg at hausten og temperaturen for meir effektiv trening begynner å kome på plass. Eg skal i dei nærmaste dagane setje opp mål for treninga fram til jul. Til dømes er mange grunnferdigheiter så vidt påbegynt, altfor lite er på flyt. Og ka vil eg han skal ha på plass av gode vanar? Og innan bruks - ka er målet? Jadå, eg skal passe meg for å ikkje legge lista på 2,40, men den må vere så høg at vi må ta eit lite hopp for å kome over.

Våt trening

Det starta så fint. Bare litt grått i lufta då vi møttest på Sola kl 1730. Men så begynte det etterkvart å kome ein dråpe, to dråpar, tre dråpar og brått var vi blaute....

Elisabeth fekk utfordringen å forklare korleis Anne Lise og Kari skulle trene på "gå pent i bånd". Anne Lise vile låne Victoria så kunne heller Elisabeth trene Scotty. Scotty gjekk som ein gud. Det same gjorde Deah så det er vel å vere uthaldande som er det vanskelege. Og det er det jo for oss alle.

Før dei andre kom, hadde Ekko og eg trent på fri ved fot. Tenkte vi skulle fortsetje med det, men Ekko blei heilt gira av Elisabeth sitt engasjement då ho og Faya trente på pangdekk. Mine kommandoar var vekke. Elisabeth sine "Dekk" blei fulgt. Men han òg ville vere med då Faya fekk leike og springe etter leverposteituba. Ok , kan ein ikkje vinne over det som er sterkast, så får ein utnytte det. Vi trente pangdekk vi òg. Og så flotte dei er! Prøvde å få han til å gjenta dei då eg stod ved sida istadenfor framfor. Å nei, det var ikkje det same. Men smelle i bakken kan han.

Vi tok ein skikkeleg runde med innkalling. Torhild fekk til og med lov å bruke Lille Rosin. Innkallingane var omtrent perfekte. Eg er stolt av han! ( Han blei lokka, noen sprangf orbi osv).

Helsetreninga gjekk òg fint. Han er flinkare med å ha beina i bakken. Trur det er meir alder enn trening, men det hjelper sikkert med trening òg.

Etter at alle hadde vore gjennom dette, var vi søkkvåte og lengta heim. Nå var det haust!