lørdag 19. mai 2012

Sporvill eller villspor?

 I dag var det Lise & Scott og Bajasen og meg som skulle trene. Vi drog til Dale for å trene spor. Eg sendte Lise avgarde med mobilen min. Endomondo er eit greit program å bruke når ein har med seg GPS utan batteri.
Sporet ho gjekk var 490m. Ho gjekk det på 17 minutt.
Eg gjekk sporet til Scott. Fiskepudding var agn undervegs.
No skulle spora ligge og godgjere seg.

I mellomtida dreiv eg kondisjonstrening på Ekko. Kasta ball med slynge. Han fann etterkvart på grunnar for å legge seg ned med ballen. Ikkje akkurat spreking, men var på hogget kvar gong eg kasta. Godt jobba.

Han fekk og trent seg på sosialisering med Scott. Vi hadde bilane ved sida av kvarandre. Scott slappa av. Ekko gjorde ikkje det, men han kikka bare bort på Scott utan at han syntes han var farleg. Men godbitar ville han ha. Men fin trening for han.

Sporet Lise gjekk
Sporet? Tydeleg ei stund sidan sist og dette er jo så kjekt. For ein fart! Eg hang i langlina bak. Og eg som hadde gløymt å ta på meg fjellskoa. Trø-i-sko er ikkje tingen i dette terrenget. Eg trudde han rota fælt for det såg meir ut som han var på dyrespor enn menneskespor. Men der var 1.gjenstand. Lise trur den var flytta på. Truleg har det gått både folk og hund i området i mellomtida. Vidare med oss i eit visst tempo. Her skulle ar det snakk om rekordtid. Ikkje visste eg at vi var med i ein konkurranse...

No virra han veldig, men ville framover. Spurte Lise om vi var på sporet. Ho var usikker. Vi skulle krysse stien i alle fall. Eg fekk bare henge på. Gjett kven som gjekk rett på gjenstand 2? Ekko, sjølvsagt. Vidare i eit lettare terreng å gå i. Her ville han gå andre stader enn meg. Eg trudde at Lise hadde fulgt noko som likna eit lite tråkk. Men ikkje Ekko. Brått hadde han gjenstand 3. Eg blir litt mållaus av eit spor som verkar heilt tullete, men som fører til alle gjenstandane.
Sporet Ekko hasta seg gjennom
No var det bare slutten. Her begynte rotet. Då vi begynte på sporet, såg vi ein familie med hund gå på stien oppover skogen. Då vi kjem ut på stien igjen, begynner Ekko å gå i ein annan retning enn sporet er. Då vi kjem til ei myr, får eg bekrefta av Lise at ho ikkje hadde gått der. Får stoppa han. No virrar han veldig, men så er han på hogget igjen. Feil veg i følge meg. Lise er òg usikker. Men ok. Eg har lært at han stort sett bør følgast når det er noko han vil sterkt. Og der såg vi sluttsløyfa. Han hadde funne baksporet til Lise.

Konklusjon: Vill fart. Forvirra matmor. Alle gjenstandane funne. Eg må gå oftare spor. Dette tempoet er det lenge sidan eg har opplevd. Det kan vere den ferske hundelukta gjorde sitt. Men aligavel.... Sporet eg gjekk (tok ikkje alle svingane Ekko virra i mot slutten) var 550m og tok 19 minutt. Farten var på maks 2,63 km/h...

Av sporloggen ser de kor rotet startar. Grunnen til at han ikkje går direkte i det som ser ut som sti/vei er at der er det skikkeleg sorpevatn (og der gjekk nok neppe familien heller).

Takk for hjelpa, Lise.

Ingen kommentarer: