søndag 20. oktober 2013

Topplada og interessante asfaltspor

Vi har ikkje gitt opp asfalten, sjølv om bajasen stadig håpar på det..

Torsdag var Lise og eg i parkeringshuset til Statoil. Det var fullmåne, men vinden var iskald så vi prøvde å vere mest muleg under tak.
Underlaget er ikkje heilt asfalt, det er litt gummi i det.
3 korte spor.
1. start med 3 blodpuddingbitar. Bittelitt lukt av blodpudding undervegs.
Ekko var høg då eg tok han ut av bilen. Tjo og hei! Her skulle det leikast. Godbitane blei sjølvsagt tatt i mot med glede, men sporinga. Det var reine sikksakken. Er luktene mine spreidde så vidt eller har han ikkje fokusert på ka lukt han skal velje?

2. start på same måte. Ikkje ekstra lukt undervegs.
Dette sporet gjekk litt betre, men brei sporføring

3.spor. same underlag, same oppsett som nr 1.
Dette var det beste av desse tre, meir fokusert på sporet.

Det siste sporet gjekk Lise for meg. Det var asfaltspor rett ved sida av kantstein og plen. Ein vinkel.
Dette sporet gjekk i resertempo. Eg trudde sporet skulle gå ein annan stad enn Ekko, men eg fulgte han. Nasen var litt høg, men han verka skråsikker og var målmedviten. Rett på slutten.

Kvifor er eit asfaltspor like ved grøftekant/ kantstein meir interessante og fokuserande enn asfaltspor midt i vegen? Har nokon eit svar på slikt?

---
Rundering.
På laurdag var det rundering i Skjævelandsskogen. Isabelle kom med Balder (kjekt å sjå han rundere igjen) og Buffy (tøff jente!).
Ekko var topplada. Helst litt overlada for han måtte ta ein runddans med ei svær grein før han forstod at det skulle arbeidast, men då var farten på topp og meldingane kom i ein fart. Knallbra. Vi prøvde blindslag. Sidan Ekko ikkje kan ha den innkalla figuranten på midtlina (han melder på henne der) så var ho plassert LANGT framme slik at  ho kunne ligge klar til neste slag.
Ekko sprang ut. Stoppa opp. Sett nasen i sky og sprang fram til figuranten. Altså full melding på eit langt slag.
Vi prøvde det same ein gong til. No var figuranten veldig langt framme, men det hjelpte ikkje. Nasen i veret og figurant blei meldt. Vi kunne ha sett figuranten i bilen, men eg var faktisk litt redd for at han skulle melde på den då bilane stod nære løypa.

Farten og interessen i runderinga var bra, men han er lik seg sjølv. Stoppar undervegs i arbeidet for å tenkje (ser det ut som). Lausbittet er han skråsikker på.

Vi avslutta treninga med at han skulle gå eit ID-spor. Marina skulle legge igjen ein hanske og ho og Lise skulle gå ut i lag. Det sporet Ekko skulle følgje var altså Marina sitt. Han var ivrig. Verka som han visste ka han skulle. Svingte kjapt til venstre inn på ein sti. Ja,ja tenkte eg, det var litt annan retning enn eg hadde snakka med dei om, men ok. Så byrja han å bli usikker. Hoppa frå det eine til det andre. Fekk lukte på hansken på nytt. Verka ikkje skråsikker, men tok eit spor. Dette var på nedsida av der det seinare viste seg at Marina var. Eg nekta han å gå inn der for eg var skråsikker på at sporet ikkje var der. Vi gjekk tilbake til der han svingte feil. No stoppa vi opp. Han fekk lukte igjen. No var han ikkje usikker lenger og gjekk i rett retning. Brydde seg ikkje om der Lise hadde svingt av. Han gjekk ikkje inn i tett skog der Marina hadde gått, men valde ein annan retning for å kome rett på henne.
Denne dagen var han ikkje lett å lese. Han verka skråsikker, men det var ikkje same luktene vi gjekk etter... Må trene meir på å ha fokus på rett lukt frå starten..

Ingen kommentarer: