søndag 3. november 2013

Litt spor. litt rundering og ellers eit roleg liv

Veke 44 starta med tre asfaltspor i mørkret saman med Lise og Scott. Lise hadde lagt ut eit beint asfaltspor til Ekko. I tillegg la eg ut to.

Sporet Lise hadde lagt ut, blei forstyrra av at eit menneske fann det for godt å spasere rett i sporet. Men eg stilte meg opp. Eg tok Ekko bort til starten. Gjorde han klar. Lise hadde lagt litt godbit i starten så nasen var tydeleg nedi. Og han gjekk knallbra til det var 1 meter igjen. Då byrja han å virre. Eg tok han tilbake og han tok seg fint inn. Optimistisk gjekk vi til neste spor. Dette hadde han det travelt på. Hamna litt på sida av sporet, men med omstart gjekk han det beint og fint.
Det tredje sporet verka han høg på. Han virra rundt i sikksakk. Tidlegare har eg meint at han blei meir konsentrert for kvart spor, her verka det motsett. Han var ukonsentrert og uinteressert. Eg har aldri tenkt den tanken før, men kanskje han var sliten etter to asfaltspor? Hm. Det må eg undersøke nærmare.

Alle planane om fleire sporkveldar forsvann i travelheit og ei sliten matmor. Men så kom heldigvis laurdagen med sol og mange folk som ville rundere i Sælandskogen.

Ekko var nest siste hund ut. Vi var så mange at eg fekk tid til å varme han opp slik at han var mjuk i kroppen før han skulle springe. På første slag fekk han ein liten lyd. Flott ut og fin framdrift då han kom inn med meldingen. Full fart ut for å leike med Marina. Både ho og leika er topp! Det neste slaget gjekk like bra. Jan Inge hadde fått den leika som bare var passe kjekk (no må eg hugse å kjøpe ei ny for den som er utslitt. Med lyd). Han hadde fleire gode slag. Etter nokre slag begynte han med det gode gamle: Eg stoppar opp og snuser for det er ingen vits å springe om det ikkje er nokon der. Men heldigvis set han opp farten etter nokre sekund. Dei siste slaga var flying. Premien for at han var flink og litt kondistrening.
Eg kan arbeide med at han blindt skal springe 50 meter rett ut same ka, men eg veit ikkje heilt korleis. Og eg veit ikkje heilt om det er naudsynt. 

Etter pausen avslutta vi med spor. Gry la ut eit spor for Ekko. Det fekk ligge litt og Gry hadde avslutta på ein måte som gjorde at ho kunne legge seg i slutten utan å forstyrre sporet når vi seinare skulle gå det.
Ekko starta ivrig. Var tydeleg klar over ka han skulle. Etter ei stund syns eg nasen kom litt høgt, men eg stolte på han og fulgte sporet vidare. No kom vi vel nære hovudvegen. Eg nekta å tru at Gry hadde gått der, men visste at Lise hadde gått i deler av sporet til Ekko då ho kom over frå andre sida av hovudvegen og skulle til parkeringsplassen. Han kan ha gått over i sporet hennar eller han kan ha brukt overvêret og kjent ferten av den vegen Gry hadde gått for å legge seg i slutten. Ikkje veit eg, men eg tok han tilbake til der eg var sikker på at nasen var nedi. Bad han spore vidare. Då gjekk han ivrig vidare og etter ei stund fann han ein person med tennisball og godbitar liggande bak ein busk. Fryd og glede!

Skal eg hjelpe deg?
I dag har vi vore på tur med Silje og Selma. Vi tobeinte trudde vi skulle vere smarte og unngå for mykje vatn så vi gjekk rett uti ei myr.... Men gildt var det.



2 kommentarer:

Lise sa...

Tror vi skal jobbe litt sammen med å se på når vi går sporene. Kan være vi fanger opp ting for hverandre, som ikke det er så lett å se selv.

Aud Venke sa...

Det er eg einig i.