mandag 18. oktober 2010

Vi har gått spor og feriert


fmwr.jpg
Morgon på Sviland
Forrige laurdag var vi kun to som møtte til trening. Kari M og eg. Vi bestemte oss då for å gå tur med hundane, legge spor og trene litt meldetrening.

Eg la ei langt spor til Ekko, utan godbitdepot. Det fekk ligge i ein time. Resultatet av sporgåinga var ikkje så imponerande. Han går altfor ofte ute på sidene og med nasen høgt. Var interessant å sjå då vi nærma oss slutten. Han var 2-3 meter ute på sida og eg var spent på om han gjekk forbi. Brått var nasen høg og han snudde seg 90 grader og rett på slutten.

Meldetreninga gjekk veldig bra for begge hundane.

På veg heim, ringte Silje og fortalte at ho hadde fått tak i blod. Vi avtalte å møtast på Sviland sundag kl 11. Tenkte brått på ka folk hadde tenkt om denne samtalen var avlytta? :)

Sundag kl 11 var det ganske folksomt på Sviland. " ekvipasjar trente rundering inne i skogen, Marit og Jan Inge runderte med hundane sine ute på vegen ned mot sandtaket, Kari M la spor. Og altså Silje og eg som skulle legge blodspor.

Ekko hadde ikkje gått blodspor på over eit år, så eg var spent på koss han tok dette. La karbonadebitar i starten og eit par stader undervegs.
Mens spora godgjorde seg, gjekk vi tur. Undervegs møtte vi Kari som lufta Dea og Punky (trudde vi), men oppdaga litt seint at Punky var i arbeidsantrekk der ho kom springande mot oss. Eg fekk hanka Ekko inn. Punky reagerte på ei fløyte, men blei ståande rådvill. Ekko forstod fort teikninga og tok slik fart at båndet brant i handa mi då han rykka til. Eg slapp og inn i skogen for han. Heldigvis syntes han innkallinga mi var like kjekk så han kom fort tilbake :). Snill gut.

Så var det blodsporet. Starta fint. Han tok seg tid til å lukte og spise karbonadebitane i starten, nasen var godt i bakken ei stund og eg tenkte; Yess, dette går fint. Men nei, så kom overvêrshunden fram igjen. Han måtte fleire gonger peilast inn på sporet for lukta av andre spennande saker var visst meir fristande. Siste tredjedel gjekk bra. Då var nasen skikkeleg planta og han visste ka han ville. Hoppa over bekken der eg hadde hoppa og rett på slutten.

Så ka har eg lært: Jo, eg må nokre skritt tilbake igjen. for å få på plass spornøyaktighet. Nasen må i bakken. Det er kjekt med ein god overvêrshund i runderinga, men ikkje i sporet. Og eg vil trene blodspor meir. Det er veldig kjekt.

Litt ferie har vi òg hatt. På torsdag kjørte eg Ryfylkevegen for å plukke opp to kjekke teåringsgutar i Suldal. Dei ville til Bergen. I Bergen har vi gått tur, kost oss og hatt solfylte haustdagar. Ekko har fått mykje kos og er i sitt ess når det er folk rundt han :) (spesielt når dei blir med på tur).


3 kommentarer:

Elisabeth sa...

Sko likt å overhørt den samtalen med Silje ja :-)

Gro sa...

Spennende med blodspor. Det har eg jo aldri prøvd med Maja.
Ikkje så lett å få til det der med spornøyaktighet. Hvordan har du tenkt å jobbe med det? Godbiter i sporet eller?
Kan og være at 1 time gammelt spor er for for ferskt? At der fortsatt "flyter rundt" en del fert som gjør at han er høg med nasen. Hadde vært spennende å latt det ligge lenger en gang for å se om han da sporet annerledes?

Aud Venke sa...

Tenkte godbitar, men er usikker då blodet verka spennande nok. Ha gått gamalt spor før. Syns å hugse det var betre. Får prøve meg fram. Maja r flink på spor så du burde prøve.