søndag 16. juni 2013

Asfalt, grus, skog, myr... vi sporer


Selma på første spor
Sist måndag fekk vi med oss Lise og Silje med hundane for å trene på asfaltspor. Er jo irriterande at det er noko vi ikkje får til så då må det gjerast noko med den saka.
Eg hadde ordna meg med ei sprutflaske med vatn med leverposteispor i. Dette måtte vel gjere susen?

Silje hadde med seg Pia og Selma. Dei var heilt elleville då dei skjønte at det endeleg var litt trening på gang. Lise og eg er meir betenkt over at Selma viste seg. Våre hundar kan få skikkelege komplekser. Selma gjekk nemleg bare ut av bile, sette nasen i asfalten og gjekk sporet som om det var det mest naturlege på jord. Kan det vere fordi nasen i utgangspunktet er så nær bakken? ;).

Vi ventar på at spora skal bli klar
Men over til Ekko. Første spor var på 2 meter. Spraya med leverposteivatnet. Han gjekk som ein gud. Og eg var jo ovanpå i 2 sekund. Neste spor er like langt. Då ville Ekko leike, springe til grøftekanten for å tisse, sjå  på dei andre... Eg la nytt spor. Denne gongen på sokkeleisten. Like uinteressant. Så eit med pølse skrapt langs lina. Jo, no gjekk han nokre centimeter med nasen ned. Så eit siste spor før eg gav opp for kvelden. Det var på 5 meter og eg brukte sprayflaska ca annankvar fot. Det gjekk betre. Han gjekk ca 4 meter greit.

Det verkar som om asfaltspor er heilt uinteressant. Ka er vitsen, lyser heile han av. Hm.
Lise går inn for saka
 På laurdag var det tid for siste sportrening med bruksgruppa før ferien. Det var kun Lise og eg som hadde tid til slikt. Ja, og dei to flotte svarte vi har med oss.

Vi starta med å legge kvar vårt lange spor. Mitt blei på 700 meter. Det gjekk på skogbotn, myr, hopp over bekk og litt steinrøys. Eg merka av 5 stader der eg tenkte eg kom til å trenge ein sjekk om vi er på rett veg, men elles var det ingen godbitar undervegs, kun litt frolic ved oppstart.

Medan sporet godgjorde seg tenkte vi at det var tid for meir asfaltspor. Og til duren av eit eller anna bråkete klippemaskineri, sette vi i gang. Dei to firbeinte var på ingen måte einig i at det var asfaltspor vi skulle drive med. Leik stod på programmet i følge dei. Eg la ut to asfaltspor. Det eine 1 meter og neste 2 meter. Eg burde visst at dette ikkje var planen til Ekko for han hoppa rundt meg for å få tak i leika han visste var i ein lomme. Men ok, han kunne setje nasen i bakken. Eg klikka. Jippi, tenkte Ekko. Godbit og etter det utruleg mange tilbod på dekk, hi five, bukk.... Og frustrasjon over at det ikkje kom eit nytt klikk. Men asfalten? Kvifor peika eg på den? Skulle han setje labben der? Til slutt var eg så frustrert at eg slutta det av. Klikker gav altså andre signal enn eg tenkte på.

700m solid søk
Vi fekk heller gå det lange sporet. No forsvann frustrasjonen min. For eit spor! Frolic i starten var heilt uinteressant (mauren hadde overtatt dei), men frå "Søk spor"-kommandoen var nasen i bakken og til tider høg fart. Han var lett å lese så det var bare å stoppe opp då eg såg at nasen gjekk litt opp. Det tok eit par sekund så var han sikker igjen. Alle vinklane gjekk som smurt og alle merkene mine møtte vi. I planen min hadde eg tenkt at han nok ville stoppe ved dei vasspostane som var langs løypa, men nei, han var på sporet. Og kanskje temperaturen var perfekt den òg?
Det er lenge sidan han har vore så lett å lese at eg får stoppa i tide og vente på at han finn ut av det før eg har begynt å rote meg ut på feilsporet. Dette var ei kjekk oppleving!
Kunstinstallasjon i skogen? 

Etterpå var det kake på oss tobeinte og frolic på firbeinte. Takk for kaka, Lise!

Men det var det asfaltsporet... vi får nok trene litt igjen til veka for dette irriterer meg.


flott turområde.



2 kommentarer:

Lise sa...

Ja, vi har virkelig fått oss en utfordring Aud Venke, men vi knekker vel koden til slutt. Har fått litt blod på tann nå. Må bare bruke oppfinnsomheten for å finne hva som trigger dem.

Tone sa...

Kjekt med utfordringer :-)
Ser jo ut til at dere får dette til nå etterhvert!

Eg gjekk "omveien" via grusspor, for at Emma skulle skjønne noe av asfaltspora... Hun hadde jo heller ikke sporet noe sted tidligere og visste ikke hva det var...
Da var det for vanskelig å starte på asfalt, ivertfall i hennes unge alder.
Det gjorde susen for oss ivertfall. Har vel gått ca 30 grusspor ila 2 uker, ikke lange, mellom 10 - 50 m pr stk. Men den erfaringen gjorde at hun nå har begynt å skjønne mer av, og går asfaltspor! Men mye arbeid gjenstår...
Målet er jo å kunne spore bra i terrenget, og "omveien" via asfaltspor/hardt underlag er for å lære dem en nøye sporadferd/teknikk, noe som også er vktig i skogen :-)