Torsdag måtte vi rømme under tak. Himmelen hadde opna seg og Vårherre hadde bestemt seg for at det var på tide med storvask før jul. Heldigvis har vi Austrått skole.
Gro Anita og eg trente i lag. Vi skulle ta fram øvingar som omtrent var gått i gløymeboka mi. Nemleg "egget" dvs luktdiskriminering og frys på musematte. Skjønar ikkje at eg gløymer slike ting for dette er jo øvingar som er perfekte å trene på heime.
Luktdiskriminering.
Ekko tok fort at snuten skulle borti egget. Gjekk fint då egget låg på bakken òg. Så trente eg på nokre sitt. Det gjekk fint. Men så skulle eg setje dette saman. Då var det ikkje enklet syns Ekko. Då egget var i handa, kunne han saktens spandere eit sitt, men på bakken - nei då måtte det bli bukk! Heldigvis kom det eit par vellukka òg. Men her er det utviklingspotensiale kan ein seie.
Musematte.
Tja. Eg måtte klikke fort for Ekko er kjapt framme med labben, så snuten og til slutt har han heile musematta i munnen. Her gjeld det å premiere rett atferd fort!. Etterkvart forsvann bitinga, men at han skulle stå på matta? Sånt tull. Han er jo ekspert i å bukke og det har matmor alltid likt..... Fram til musematte og bukk. Premie, takk! Har litt å jobbe med det `og :)
Ekko har forlengst lært at Anne Lise har så mykje i bilen at ho ikkje oppdagar at han forsyner seg. Då Anne Lise hadde kjørt heim og vi skulle ut i mørkret og regnet for å lufte hundane, tok han fram tjuvgodset sitt: Kvakkungen i tau blei med på heile lufteturen. Du skal snart få den igjen Scotty...
lørdag 21. november 2009
søndag 15. november 2009
Damene på dugnad.
I dag skulle ein gjeng frå bruksgruppa stille til dugnad på området vårt. Vi hadde ikkje sjansen til å stille på dugnadsdagen, men meldte oss til ein eigen dag.
Sol, fin temperatur og damer i storform. Det kan ikkje bli anna enn triveleg dugnad då.
Oppdraget vårt var å skru i skruar på beslaga i ein port. Sette i klips på øvre og nedre del av gjerdet, lage til betre parkeringsplass ved å fjerne ein del ville vekster og spre sanden utover. Vi fann litt utstyr i bunkersen, men heldigvis hadde Marina med trillebåre, dei fleste med seg spade osv.
Anne Lise er opptatt av å vere vakker stadig vekk, så ho stilte med kvite arbeidshanskar. Sjå teknikken. Ho har spadd før!
Torhild oppdaga at det gjekk ann å arbeide så hardt at sveitteperler kunne havne på augelokket!
Silje begynte å forstå alvoret i det å ha hage. Ho blei i tvil om det var det ho ønskte seg...
På slutten av dagen, då det var heilt mørkt, fann Gro og eg fram lyktene våre. Lykt i pannen er ikkje dumt. Då kunne vi trene litt slalom i mørkret. Det var Era og Ekko som fekk den gleda. Maja hadde fått seg ein solid tur tidlegare på dagen. Det er tydeleg at ein ikkje skal repetere mange gonger før hundane begynner å finne på andre ting for å få pause. Hjernearbeid krev sin hund.
Vi var alle einige om at dugnad er kjekt!
Ekko i slaget
Laurdag var det rundering igjen. Vi var mange i denne gongen. Då var det godt at alle hadde walkiar og hadde varma opp hunden og stod klar då hunden framfor var ferdig. 
Det gjekk så fort at det meste blei utydeleg :)
Ekko var hund nr 6 som skulle ut. Han varma godt opp og var klar til innsats. Og denne gongen var det ikkje eit einaste stopp for å tisse, snuse, sjå i lufta. Han sprang som ein helt, passerte fint og holdt eit kjempetempo. Eg var mektig stolt av han. Etter 10-12 slag stoppa vi.
Eg brukte lyd (innkalling ) 1 gong for eg vill ha han til å krysse på oppsida av myra og ikkje i den. Ellers var dette ei stille rundering. Eg gjorde omtrent ikkje anna enn å gå framover og snu ryggen til i rett tid. Resten av arbeidet gjorde hunden.
Hadde tenkt å trene på meldetrening i skogen denne laurdagen, men sidan eg skulle til Tau i familieselskap kutta eg det ut.
Eg har dei to siste gongene gitt han mykje vatn før vi dreg heimanfrå. Kanskje det hjelper han til å halde koken?
Ekko var hund nr 6 som skulle ut. Han varma godt opp og var klar til innsats. Og denne gongen var det ikkje eit einaste stopp for å tisse, snuse, sjå i lufta. Han sprang som ein helt, passerte fint og holdt eit kjempetempo. Eg var mektig stolt av han. Etter 10-12 slag stoppa vi.
Eg brukte lyd (innkalling ) 1 gong for eg vill ha han til å krysse på oppsida av myra og ikkje i den. Ellers var dette ei stille rundering. Eg gjorde omtrent ikkje anna enn å gå framover og snu ryggen til i rett tid. Resten av arbeidet gjorde hunden.
Hadde tenkt å trene på meldetrening i skogen denne laurdagen, men sidan eg skulle til Tau i familieselskap kutta eg det ut.
Eg har dei to siste gongene gitt han mykje vatn før vi dreg heimanfrå. Kanskje det hjelper han til å halde koken?
Burbruk
torsdag 12. november 2009
Meldetrening
I dag skulle vi trene i staden for å kursast.
Først tok vi ein runde der alle hundane var ute. Vi trente snurr, bukk, bamse osv. Scotty gjorde eit forsøk på å stikke bort til Faya, men blei stoppa av Ekko. Scotty viste eit imponerande språk og demping. Eg hadde litt hjartebank, men dei to løyste opp i problematikken sjølv. Etterpå skulle vi ha fellesdekk. Dei to ved sida av kvarandre. Scotty gjorde ingen forsøk på å springe forbi Ekko for å kome seg til Faya (ikkje så galt at det ikkje er godt for noko..) så alle tre låg fint på rad og rekke. Både Elisabeth og eg ser at dei er flinke til å ligge lenge, men at dei reiser seg før kommandoen "sitt opp" kjem. Vi blei einige om at det var smartast å trene dei som to delelement. Trene på å ligge lenge for seg og trene på å ligge i dekk medan vi kjem bakfrå og opp på sida. Og så få ein sitt opp.
Gro og eg bestemte oss for å kjøre meldetrening på Maja og Ekko. Og det var to hundar som gjorde det strålande. Blei rett og slett litt imponert over dei. Ekko hadde flott fart heile runden. Han sat med bittet i munnen til eg sa takk. På eit av forsøka forstod vi før eg slapp han at kom til å stikke til Faya og Scotty. Dei trente på innkalling og der var det fart og lyd. På veg tilbake frå besøket hjå dei måtte han jo ha med seg fangst til matmor. Først innom vår bil, men der fann han ingenting. Så innom Elisabeth sin. Der finn han alltid noko kjekt. Gjett kven som sprang lukkeleg tilbake til meg med Kvakki i munnen? Vi høyrte pipelyden lang veg. Då fann vi ut at den måtte utnyttast i meldetreninga. Gro gjekk avgarde med den. Ekko hadde omtrent ikkje tid til å vente på kommandoen før han var på veg til Gro. Fekk tak i lausbittet, tilbake, rundt meg og sette seg ein meter framfor. Her var det ein som hadde det travelt! Men han venta til eg hadde sett på han påvisningslina og tatt frå han bittet før han for som ein sputnik tilbake til Gro. Kjempebra!
Til slutt blei det eit par innkallingar med gøymd matmor. God fart og stor iver.
Først tok vi ein runde der alle hundane var ute. Vi trente snurr, bukk, bamse osv. Scotty gjorde eit forsøk på å stikke bort til Faya, men blei stoppa av Ekko. Scotty viste eit imponerande språk og demping. Eg hadde litt hjartebank, men dei to løyste opp i problematikken sjølv. Etterpå skulle vi ha fellesdekk. Dei to ved sida av kvarandre. Scotty gjorde ingen forsøk på å springe forbi Ekko for å kome seg til Faya (ikkje så galt at det ikkje er godt for noko..) så alle tre låg fint på rad og rekke. Både Elisabeth og eg ser at dei er flinke til å ligge lenge, men at dei reiser seg før kommandoen "sitt opp" kjem. Vi blei einige om at det var smartast å trene dei som to delelement. Trene på å ligge lenge for seg og trene på å ligge i dekk medan vi kjem bakfrå og opp på sida. Og så få ein sitt opp.
Gro og eg bestemte oss for å kjøre meldetrening på Maja og Ekko. Og det var to hundar som gjorde det strålande. Blei rett og slett litt imponert over dei. Ekko hadde flott fart heile runden. Han sat med bittet i munnen til eg sa takk. På eit av forsøka forstod vi før eg slapp han at kom til å stikke til Faya og Scotty. Dei trente på innkalling og der var det fart og lyd. På veg tilbake frå besøket hjå dei måtte han jo ha med seg fangst til matmor. Først innom vår bil, men der fann han ingenting. Så innom Elisabeth sin. Der finn han alltid noko kjekt. Gjett kven som sprang lukkeleg tilbake til meg med Kvakki i munnen? Vi høyrte pipelyden lang veg. Då fann vi ut at den måtte utnyttast i meldetreninga. Gro gjekk avgarde med den. Ekko hadde omtrent ikkje tid til å vente på kommandoen før han var på veg til Gro. Fekk tak i lausbittet, tilbake, rundt meg og sette seg ein meter framfor. Her var det ein som hadde det travelt! Men han venta til eg hadde sett på han påvisningslina og tatt frå han bittet før han for som ein sputnik tilbake til Gro. Kjempebra!
Til slutt blei det eit par innkallingar med gøymd matmor. God fart og stor iver.
Abonner på:
Innlegg (Atom)