torsdag 12. februar 2009

Hm! I kveld måtte matmor lære seg ein del.

Medan snøen dalte ned, var vi ein gjeng som begynte på kurs med Arne som instruktør. Vi hadde ulike ønske så han får seg ei utfordring der ;).
Vi skal vere 9 ekvipasjar, i dag var vi 7. (Scotty var til dømes sjukemeldt. Han hadde hatt seg eit grundig eventyr i dag ... Faya fekk vel heller ikkje lov til å kome aleine)

Marit og eg jobba saman. Vi var dei to einaste som hadde konkurranselydnad som mål. Først utfordring var lineføring. Sukk. Eg kjem visst ikkje vidare i den øvinga :(. Vi prøvde at eg såg framover og Marit klikka når alt var ok, men det var det så sjeldan at Ekko blei lei heile treninga. Etter råd frå Arne gjekk eg over til å gå bakover for å starte på nytt igjen. Her fekk eg fleire fine, men så kom jo Arne med desse skarpe augo sine. "Hunden din går etter handa di. Fy deg... " Heldigvis har han jo råd å gje meg òg, så no skal det trenast omvendt lokking med stengt hand. Dvs. ha godbitar i handa og ha den som ein knytteneve. Ekko må lære at den handa er uinteressant. Det er fokus på meg som opnar handa. Han er jo flink på omvendt lokking med opa hand. Har jo ikkje tenkt på den andre varianten... Og i denne treninga treng eg å ha godbitane i handa.

Siste økte var ein konkurranse. Alle hadde hundane ute og så fekk vi ei utfordring av sidekvinna. Medan vi utførte utfordringa skulle hunden sitje fint heile tida. Eg blei utfordra til å hoppe og slå ut med armar og bein, til å gå bak Ekko og setje meg med knea i bakken og gå fram igjen og til slutt rulle rundt, først ein veg så tilbake framfor han.. Då rauk vi ut. Men vi kom på 2.plass. Kun slått av Gro Anita og Sita. Dei var resergode i dag! Ikkje dumt med slike utfordringar.

Det var bra å begynne på kurs. Det er noko med at drevne augo ser ting vi andre ikkje ser. Arne var flink til å vere overalt og til å sjå detaljar. Eg skal jammen ha trent på den stengte handa og fri ved foten til neste veke ;)

1 kommentar:

Anonym sa...

Så utrolig gøy da. Synd eg ikkje kunne varra med. Eg glede meg masse te me endelig får mulighet.